Når kursdeltakerne dine får geitastiren, har DU et problem. Det beste er selvsagt preventivt arbeid, men er du nå først opp ”big shit creek”, er nødgrep mulig.

Jeg lærte uttrykket i Hardanger. Se på en geit som beiter fornøyd neste gang du får sjansen. Mange faller nærmest i transe; øynene er åpne, men blikket er tomt. Og nei, de ser ikke særlig smarte ut der de står. David Bowie synger om dette i låta Scary monsters:

I stared into her eyes, they were blue, but there were nobody home.

At kursdeltakere tidvis får geitastiren i løpet av en lang dag, er ganske vanlig, og vanskelig å unngå, særlig hvis det er mye forelesning. En, to, tre, kanskje fire i en typisk klasseromsgruppe kan vi klare. Men blir det flere har du som kursholder et problem. For geitastiren betyr at deltakerne ikke er her lenger – mentalt; de har lagt ut på en indre reise og du ble ikke invitert med. Dette er dumt av tre årsaker: De som har fått blikket tar ikke lenger del i undervisningen og mister følgelig det som blir sagt/skjer. For det andre er det veldig demotiverende for de som tross alt holder seg våkne og følger med og en stor gruppe. Og det stjeler også energi fra deg som lærer, med mindre du gir blanke f… i det hele og ville kjørt ditt show om det så var utstillingsdukker du snakket til.

De fleste vil være enig i at dersom en ikke ubetydelig andel av kursdeltakerne får geitastiren, må du som lærer/foreleser gjøre noe. Jeg har noen tips om grep å bruke, men først den snusfornuftige…

”Dette skulle du ha tenkt på før!”

Den snusfornuftige kommentaren er: Ikke lag kurs som er tettpakket med forelesninger, altså enveis-kommunikasjon. Legg inn deltaker-aktiviteter: diskusjoner, gruppearbeid, quiz’er…hva som helst som aktiviserer dem med jevne mellomrom, gjerne noe som også innebærer at de må reise seg og få i gang blodomløpet.

Andre ting du skal tenke på mens du planlegger:

• Ha en tydelig struktur på kurset: Temaer, lengde på hver økt, hva du skal ta opp i hver økt, når det er pause osv. Kommuniser dette til deltakerne og vis også strukturen i PowerPoint’en din: inngang til et tema, stoff, utgang, inngang til neste tema osv.
• Legg inn rikelig med pauser. Tommelfingerregel: Med ren forelesning bør det ikke gå mer enn 45-60 min. før neste pause, med deltakeraktiviteter kan det gå lengre tid.
• Vær spesielt obs. på ”dødens time”; tida rett etter lunsj, hvor magene er fulle og alt blodet strømmer ditt for å starte fordøyelsen. Dette er ikke tidspunktet for 100 min. forelesning om utdypende detaljer! Her må det ofte aktivisering til. Og i hvert fall er det ikke lenge til første pause etter lunsj.
• Hva kan du gjøre for å sikre gode fysiske læringsbetingelser? God luft og lufting underveis er viktig. Det samme er kaffe og vann, og gjerne litt frukt i løpet av dagen for å holde blodsukkeret oppe.

Brannslukking der og da

Men så er du der likevel, og møter det ene glassblikket etter det andre. Noe må gjøres og det raskt!

Ta en timeout og si det som det er: ”Det virker som om energien er i laveste laget her. Vi tar en pause.” Åpne vinduer og dører, få inn luft i lokalet, pust selv med magen og tenkt fort. Det er bedre at du gjør noe selv om det betyr at du ikke kommer igjennom alt, enn å fortsette i samme sporet og risikere at mange ikke får med seg noe av innholdet likevel.

I slike stunder er det fint å ha noe i bakhånd til deltakerne kommer inn igjen. Et tema til diskusjon, en gruppeoppgave, en underholdende film (som ikke trenger å ha noe med dagens tema å gjøre), en god historie, en enkel gymnastikkøvelse (ballongfotball kjører opp adrenalinet på 1-2-3, men om det er for radikalt, er litt strekk og tøy heller ikke å forakte).

Bryt det mønsteret du selv har skapt i kurset. Få deltakerne i dialog. Spør om det er noe som er uklart, vanskelig, noe du skal repetere, noen som har kommentarer eller eksempler, … Kanskje deres ønsker og interesser skal få sette agendaen den neste timen?

Sett sammen deltakerne f.eks. i par, send dem UT i 10 min. for å gå og finne på et eksempel fra eget arbeid som illustrerer et viktig faglig poeng du har hatt.

Og om du ikke kommer på noe bedre å gjøre: Gå tettere på deltakerne, hev stemmen litt, beveg deg mer og utfordre gjerne noen av deltakerne direkte: ”Du der, hva mener du om…” ”Og du, er du enig med meg?”