Nå har jeg tatt opp skriving på denne bloggen igjen. Hvorfor? Det handler først og fremst om å skjerpe min egen evne til å tenke og jobbe konsentrert med faglige problemstillinger.
Jeg startet opp denne bloggen om læring i arbeidslivet i 2012. De første årene skrev jeg mye. Jeg har alltid vært interessert i fag og fagutvikling, og bloggen ble et redskap for å systematisere refleksjoner og erfaringer.
Det var både smigrende og oppmuntrende for videre skrivearbeid å oppleve at mange leste bloggen. Det kom mange kommentarer på artikler og de ble delt. Jeg fikk sågar tilbakemeldinger fra noen pedagogikkstudenter om at de hadde hatt nytte av bloggartikler i studiearbeidet.
Så dabbet bloggingen av og de siste årene har jeg skrevet lite. Jeg skyldte dels på idétørke, en periode på skrivesperre og generelt at det var for mye arbeid og for liten tid. Men jeg har innsett en ting nå, nemlig at den store bøygen er at jeg rett og slett mistet noe av grepet om konsentrert skrivearbeid. Tankene var der, men å klare å sortere og uttrykke dem ble vanskeligere enn før.
Ikke bare ble faglig skrivearbeid vanskeligere, jeg slet også mer med å klare å konsentrere meg om å lese lengre fagtekster selv, og ja, ikke bare fagtekster, men også skjønnlitteratur av det litt mer krevende slaget.
Jeg ble – som mange har erfart og som det etter hvert er forsket mye på – på et vis ødelagt av et akselererende medietrykk: korte, raske informasjonsstrømmer på nett lett tilgjengelig på mobilen, stadige push-varsler som trakk oppmerksomheten mot stadig flere sosiale medier og apper, og et enormt register av muligheter for atspredelse i alle former.

Vi snakker om dette nå og vi er bekymret, med rette. Selv gjør jeg flere ting for å skjerpe hjernen igjen og særlig to ting er viktige for meg. Jeg har tvunget meg selv til å begynne å lese mye mer enn før, både tykke romaner og fagbøker av ulike slag. Det har vært tungt, til tider en kamp, fordi det er så uendelig mye lettere bare å fiske fram mobilen og la seg underholde. Det andre jeg gjør, er å begynne å skrive på bloggen igjen. Det handler ikke bare om konsentrert skrivearbeid, men like mye om det konsentrerte tankearbeidet som ligger forut for og underveis i skrivingen.
Framover skal jeg igjen skrive jevnlig på bloggen, for jeg kjenner at jeg har mye på hjertet – bare jeg får uttrykt det. Forhåpentligvis kan skriveriene være til nytte for andre også. Og skulle så være at mitt publikum er blitt borte siden sist, sitter jeg likevel igjen med at skrivingen vil ha nytte og glede for meg selv. Og det holder i grunnen som begrunnelse for å bruke tid på dette.