Når informasjonstrykket vokser begynner hjernen å filtrere vekk. Men kan vi være sikker på at hjernen får med seg det viktigste? Nei, og et berømt forskningseksperiment demonstrerer hvordan også det åpenbare kan havne i blindsonen.
Fenomenet er blitt kalt ”inattentional” eller perseptorisk blindhet, og er det som skjer når du ikke legger merke til uventet stimuli i synsfeltet fordi du er i gang med andre oppmerksomhetskrevende oppgaver. Det var psykologforskerne Arien Mack og Irvin Rock som først brukte begrepet på 1990-tallet. Siden er det gjort en rekke eksperimenter som viser fenomenet i praksis, men det aller mest berømte er nok ”The Invisible Gorilla”.
Gorilla-eksperimentet ble utformet i 1999 av forskerne Simons og Chabris ved hhv. University of Illinois og Harvard. Det går i korthet ut på følgende:
- Du får se en film med seks personer, tre med hvite trøyer og tre med svarte trøyer
- De to lagene har hver sin basketball og skal sentre ballen innad i sitt lag mens begge lagene beveger seg om hverandre
- Oppgaven til deg: hvor mange pasninger utfører det hvite laget?
Det blir fort vanskelig å følge med og du må antagelig konsentrere deg veldig. Et stykke ut i eksperimentet kommer så et menneske i gorilladrakt vandrende inn i synsfeltet, fra høyre mot venstre. Gorillaen stopper opp midt i bildet og vinker mot kamera før han fortsetter.
Nå vet du at det skal opptre en gorilla i filmen og har ingen problemer med å se den i det den dukker opp. Men: Når eksperimentet blir utført på grupper som ikke har noen anelse om hva som skal skje og som utelukkende er opptatt av å telle antallet pasninger i det hvite laget, er det opptil 50% som ikke ser gorillaen! (Og de som ikke ser den blir gjerne litt flaue når de blir gjort oppmerksomme på hva de har gått glipp av…)
Simons og Chabris har utdypet fenomenet i to bøker med den lett pirrende undertittelen ”Hvordan vår intuisjon forråder oss” (hører dere, kvinner, som visstnok skal ha så sterk intuisjonskraft?!).
Det er imidlertid også forskning som viser at hjernen nok har registrert og lagret informasjonen om gorillaen og andre fenomener i vårt synsfelt. Vi er bare ikke i stand til å hente denne informasjonen opp i bevisstheten. Noen hjerneforskere, som Itiel Dror ved bl.a. University of Southampton, har studert hvordan man kan gjennom ulike spørreteknikker kan få vitner til kriminelle handlinger til å huske bedre hva de har sett. Kanskje har de vært der på the scene of the crime, men kan ikke huske noe som helst. I harddisken deres er det imidlertid lagret informasjon som etterforskerne gjerne vil ha tak i.
Lærdom for læring
Perseptorisk blindhet handler om at hjernens mentale arbeidskapasitet blir overbelastet. Jo mer informasjon vi får om et fenomen, jo mindre oppmerksomhet klarer vi å ha om andre samtidige fenomener. (Det er derfor forskere på feltet bl.a. mener at det er en veldig dårlig idé å snakke i mobiltelefon samtidig som du kjører bil.)
Selvsagt er det store individuelle variasjoner her, men jeg har fått høre fra forskere på feltet – bl.a. den nevnte Itiel Dror – at vi som jobber med læring jevnt over grovt overvurderer hjernens evne til å motta og bearbeide informasjon. Jeg hørte en gang på et foredrag av Dror på en konferanse om e-læring i England. Han var bedt om å se på et knippe e-læringskurs med hjerneforskerens briller, og mente at flere av kursene burde ha redusert informasjonsmengden med 70-80%.
Vi er glad i å gi informasjon og digitale medier har gitt oss fantastiske muligheter for å gi enda mer – av det som de fleste allerede har for mye av. Som jeg skrev i en annen bloggartikkel nylig, om London Tube Map, holder det med det viktigste, så lenge informasjonen er godt strukturert. Læringsdesignere og instruktører må rett og slett bli flinkere til å være gjerrige, og la oss inspirere av forfatteren Kjell Askildsen som en gang sa:
På en god dag skriver jeg to setninger og stryker én.
En annen lærdom av dette vi som jobber med læring skal ta med oss, er hvor viktig det er å tune deltakernes oppmerksomhet før vi går i gang, men også underveis i læringsforløpet. Vår uro er stor og distraksjonskildene mange. Vi må rydde unna før vi kan være ordentlig til stede i læringsprosessen. Og er vi ikke ordentlig til stede, vel, … Mack og Rock, som skapte begrepet inattentional blindness, sier at det er ingen bevisst oppfatning uten oppmerksomhet. Ergo: Start alle læringsprosesser med å skape det nødvendige fokuset hos deltakerne.