Forelesningen er ikke død, men kan med fordel «sprites opp» innimellom. Her kan e-leksjonen være nyttig, både i kursrommet og som del av e-læring.

Først av alt: Du vil ikke finne en definisjon noe sted på hva en «e-leksjon» er. Det er et begrep som noen har begynt å bruke og som dekker veldig mye forskjellig. Hvis jeg likevel skal forsøke meg på en slags definisjon, er den følgende:

En framstilling av et konkret, avgrenset tema gjennom mikset bruk av video, stemmekommentar, tekst, animasjoner, grafikk og foto. Det hele pakkes inn i en film-fil. E-leksjonen kan vises for en gruppe, for eksempel i et klasse- eller kursrom, eller den kan være beregnet for selvstudie-bruk, for eksempel som et frittstående læremiddel eller integrert i e-læring.

Eksempel NDLA

Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) tilbyr en rekke slike e-leksjoner (eller e-forelesninger, som de kaller det). Ofte er det snakk om korte (5-10 minutt) framstillinger av små, men relativt komplekse temaer som drar nytte av den visualiseringen og dynamikken som e-leksjonen gir. Her er et eksempel på en e-leksjon om enzymer:

Merk at man kan klikke for å få opp ordforklaringer som pop-ups underveis. Det er smart og reduserer tekstbehovet i hovedvinduet. Gå inn på for eksempel biologi på forsiden til NDLA og søk deretter «e-forelesning», så får du opp mange flere slike filmer.

Læreren kan bruke e-leksjonene på to måter:

• Integrert i undervisningen i klasserommet, for å skape variasjon og for å støtte seg til de medieressursene som finnes i leksjonen for å skape bedre forståelse av temaet hos elevene.
• Som et selvstudie-verktøy for elevene, enten som forberedelse til undervisning eller som fordypning etterpå.

Eksempel Utdanningsforbundet

Selv har jeg vært med på å lage flere e-leksjoner for bruk i opplæring i arbeidslivet. Et eksempel: På et av kursene for nye arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet, er kommunikasjon et av temaene. Dette kan være et ganske komplekst tema og det er ikke gitt at kurslederne fra fylkeslagene, som holder disse kursene, har den nødvendige faglige tyngden til å undervise i dette. Forbundet valgte derfor å lage en e-leksjon om temaet i stedet, med en kommunikasjonsrådgiver i det sentrale sekretariatet som budbringer. Det sikrer at deltakerne i alle fylkeslag får de samme budskapene. Det bidrar også til variasjon i kursdagen, gjennom framstillinger på nye måter. Og det kan være viktig i seg selv.

E-leksjonen om kommunikasjon er på ca 10 minutt og ender i to gruppeoppgaver til deltakerne. Kommunikasjonsrådgiveren som holder leksjonen dukker opp i flere videosekvenser både i introduksjonen og underveis. Ellers er det hennes stemme som forteller underveis der det er grafikk, foto og annen bakgrunnsvideo.

Jeg kan dessverre ikke legge ut en lenke til denne e-leksjonen, men her er en del bilder som viser variasjonen i innholdet:

E-læring

Jeg har ikke brukt det selv, men tror bestemt at slike e-leksjoner med fordel kan brukes i mange e-læringsopplegg. I klassisk e-læring vil temaer som for eksempel kommunikasjon bli stykket opp i mange små biter og fordelt over en rekke skjermsider. Det er ikke alltid bra. Ofte vil det være behov for lengre sammenhengende framstillinger av temaer og her kan e-leksjonen være nyttig. Og jeg har langt større tro på den pedagogiske verdien av dette enn av å sette inn en snutt med ren videoforelesning. De gangene jeg selv ser på slike «talking head»-videoer skal formidlingen enten være veldig bra eller jeg selv skal være langt over gjennomsnittlig interessert i temaet for at det skal klare å holde oppmerksomheten min oppe i mer enn 2-3 minutter.