Av Anne Rose Røsbak Feragen. Filosof, partner og daglig leder i Activa Humanistisk Akademi AS.
///
Å undervise i etikk for mennesker i arbeid er en takknemlig jobb. Først og fremst fordi det er et engasjerende og nyttig fagfelt. Dernest fordi kursdeltakerne stort sett ikke ser for seg at det vil være engasjerende og nyttig og dermed blir positivt overrasket.
Faktum er at etikkurs ofte møtes med en viss skepsis. Noen tenker at nå må det være noe vi har gjort galt, siden lederen vil stramme oss opp med et etikkurs. Andre stiller seg uforstående til at de trenger et etikkurs, de som er blant verdens mest hederlige mennesker.
Jeg kan forstå begge disse resonnementene, men siden de er basert på noen forestillinger om etikk som ikke stemmer med virkeligheten, og siden disse forestillingene er ganske vanlige, kan det være verdt å forsøke å oppklare saken.
Ikke moralen det står på
Min erfaring, etter snart åtte år som kursholder i norsk arbeidsliv, er at de aller, aller fleste er samvittighetsfulle mennesker som går inn for å gjøre en god jobb. Det er et godt utgangspunkt, men anta at det var motsatt: at det var overvekt av mennesker som ønsket å utnytte situasjonen til egen eller andres fordel, i en fri tolkning av lover og regler. Ville det da vært enda mer aktuelt å holde etikkurs enn det det er i dag?
Nei. Poenget er at det mange assosierer med etikk, som for eksempel gode og dårlige holdninger, strengt tatt ikke har med etikk å gjøre, men med moral. I dagligspråket går begrepene ”etikk” og ”moral” om hverandre, uten at det byr på så store problemer. Men når det kommer til undervisning og kulturbygging på arbeidslivsarenaen er forskjellen viktig.
”Moral” vil si ”de oppfatningene vi har om rett og galt”. Alle har vi sånne oppfatninger. Det er et vesenskjennetegn ved mennesket at vi er opptatt av rett og galt. Ja, selv medlemmer i kriminelle fellesskap har sterke meninger om hvordan en skal oppføre seg. Er du lojal mot gjengen er du med, men skulle du finne på å tyste, er det rett ut.
Etikk – et fag
Etikk er et fag. Det er den systematiske refleksjonen over rett og galt. Moralske oppfatninger bare har vi, mer eller mindre bevisst. Det er først når vi begynner å undersøke disse oppfatningene og be hverandre om begrunnelser for dem at vi tar steget inn i etikken.
Etikken tilbyr en del prinsipper, teorier og begreper som kan hjelpe oss til å komme til klarhet i vanskelige beslutningssituasjoner, men den gjør oss ikke nødvendigvis til bedre mennesker. Den gjør oss nok ikke til dårligere mennesker heller, men det viktige her er å holde de to fra hverandre: Etikk er et fag, og etikkens verktøy kan læres på kurs. Moral er de oppfatningene vi har om rett og galt, og den type oppfatninger lærer vi slettes ikke på kurs.
Moralsk utvikling
Er det noe som er irriterende, så er det vel når noen moraliserer, ved å fortelle oss hvordan vi skal oppføre oss. Så styrkes heller ikke moralen ved at vi får beskjed om at den bør styrkes. Moralen utvikles bare dersom den enkelte selv ønsker å strekke seg som menneske, og da typisk ved å ta etter mennesker som en ser opp til eller idealer som formidles i for eksempel religiøse kontekster. Det er derfor bare én måte å bidra til moralsk utvikling hos andre – å gå foran som et godt eksempel.
Dette er ikke noe problem, slik jeg ser det. De aller fleste i norsk arbeidsliv vet hvor grensen mellom rett og galt går og ønsker å holde seg på riktig side av den. Det er derfor heller ikke behov for moralkurs.
Etikk som dilemmaverktøy
Det mange likevel synes er utfordrende er dilemmaene, de valgsituasjonene der rett står mot rett. Da sier det seg selv at det ikke hjelper med god moral, for dette er verken en utfordring for moralen eller viljestyrken, men en utfordring for hodet. For hva skal du velge når rett står mot rett, og noe blir galt uansett hva du gjør? Her kan etikkens verktøy være til veiledning, og etikk går det heldigvis an å lære på kurs.
Takk for tankevekkende innlegg! Etikk er et spennende fagområde. Også innen mitt felt i Statens vegvesen har vi en bolk om dette i grunnutdanningen. Jeg tror kanskje folk lurer på hva dette har å gjøre med hverdagen; førerkortutstedelser, bilbeltekontroller og omregistreringer. Men sjelden ser jeg flere intenst lyttende byråkrater med et lite smil om munnen som når den ypperlige foreleseren avslutter omtrent slik: «Når du ser inn et medmenneskes øyne, ser du inn i et univers større enn verdensrommet». Jeg får frysninger……
Hei, Torkel
Det var både interessant og hyggelig å lese kommentaren din. Tusen takk!
Har faktisk hatt noen veldig gode diskusjoner om dette temaet nettopp med representanter for Statens vegvesen. De viste til forskning som bekrefter at det sannsynligvis er liten nytte i å drive holdningsarbeid innen trafikksikkerhet. Hvis det er sånn at det er flere som bruker bilbelte i dag enn for tretti år siden, er det grunn til å tro at det er fordi folk vet mer om risikoen ved å la være, ikke fordi en har lykkes med holdningskampanjer.
Denne typen funn gir en god pekepinn på hva slags arbeid det er verdt å bruke tid og penger på, og det er nyttig for alle som ønsker å oppnå en endring eller drive kulturbygging.
Og mens jeg har deg på tråden: Hvis jeg skulle få en ny anledning til å gjeste denne bloggen, hva ville du vært interessert i å lese om?
Hei, Anne!
Tusen takk for tilbakemelding!
Når det gjelder flere aktuelle tema, har jeg i første omgang blitt abonnent på nyhetsbrevet deres. Det var mye spennende på firmaets hjemmeside :)
Vi snakkes!
Hilsen Torkel