Se for deg en gigantisk iPad, stor som et kjøkkenbord. Flere mennesker kan ha fingrene sine på skjermen samtidig og gjøre ulike ting parallelt. Der har du Samsung SUR40. Hva kan vi bruke teknologien til i læring?
SUR40 er utviklet av Samsung i samarbeid med Microsoft og kjører på sistnevntes Surface 2.0-system, som også brukes i de nye tablet-PC’ene de lanserte i sommer. Det er en fullverdig multi touch-skjerm, med innebygget PC på Windows operativsystem, 40 tommer og like tynn som en LCD-TV (et klart framskritt fra 1.0-versjonen som hadde form og vekt som en fullastet sjømannskiste). Den kan stå på gulvet som et bord, vippes opp i stående eller henges på veggen.
Den offisielle promovideoen gir et raskt og glanset innblikk i hvilke muligheter som bor i teknologien:
Her er en litt mer uoffisiell video som utforsker flere muligheter:
I tillegg til å flytte rundt på objekter, manipulere objekter, rotere, forstørre/forminske og skrive på skjermtastatur, har også skjermene en sensor som kan lese av et bestemt kodemønster (litt som en QR-kode). Dette nesten usynlige mønsteret kan man klistre på enhver gjenstand og skjermen registrerer så bevegelser i gjenstanden. Du kan for eksempel spille Ludo på skjermen med gamle trebrikkene dine. Eller du kan plukke ned en vare fra en butikkhylle, legge den på skjermen og vips! Få opp en masse informasjon om varen, tilbehør, bruksområder osv.
Med samme sensorteknologi kan du også ”tegne” på skjermen med penner eller ”male” med pensler. Det hele ser svært livaktig ut.
Hvem har tatt i bruk teknologien?
Det ville være en sterk overdrivelse å si at verden har tatt bølgen for denne teknologien. Prisen er for så vidt ikke avskrekkende, rundt 40.000 i Norge, men ikke slik at du vil kjøpe den uten å ha en veldig klar idé om hva du skal bruke den til. Og så er det ikke gjort i en fei å lage programmer til den. Her trengs det hardcore .NET-kompetanse.
Samsung og Microsoft har nok særlig hatt handel og kundemøter i tankene da de lage Surface. Og de fleste eksemplene på bruk hittil er nettopp fra butikker, messer og lignende. Dessuten er den ypperlig som turistguide. På skrytelisten til Samsung står også bl.a. banker (til kunderådgivning) og flyplasser (informasjon og venteunderholdning for passasjerer).
I Gøteborg er det et selskap som heter Touchtech, antagelig Skandinavias beste miljø på utvikling av programmer basert på denne teknologien. På nettsiden deres er det flere morsomme eksempler på ting de har laget, bl.a. for Absolut vodka og Carlsberg.
Mange muligheter i læring
Jeg har vært med på å utforske de pedagogiske mulighetene i teknologien sammen med selskapet Specifique. Og mulighetene ligger først og fremst i det man kan gjøre sammen, i en gruppe, hvor dialog og multimedieteknologi veves sammen.
- Pedagogiske spill
- Simuleringer
- Samkonstruksjon
- Rollespill
- Ferdighetstester
- Brainstorming
- Konstruksjon av tankekart
En av de mest spennende mulighetene ligger i å ta den såkalte dialogduken (omtalt i en tidligere artikkel om dialog i læring) over på denne plattformen. Ikke bare åpner det for helt nye typer oppgaver og interaktivitet knyttet til input fra brukerne underveis i lærings-prosessen, men data fra prosessen kan også lagres, aggregeres, sendes videre etc.
Det hittil eneste større forsøket med bruk av touch-teknologi i læring, var det nettopp Specifique som stod for i 2009, med Statoil som kunde. Det var i forbindelse med lanseringen av ”nye Statoil” at man tok i bruk singletouch-skjermer (bare en av gangen kan berøre skjermen) i opplæringen av 3.500 ledere.
Støvsamlere
Hvis du tenker deg om finner du ganske sikkert fort en spennende mulighet for bruk av teknologien i din organisasjon. Utfordringen er å finne god idé nr to, tre og fire. For som nevnt er skjermene såpass dyre at bedriften bør ha en klar idé om at dette ikke er et kjøp for et engangstilfelle. Dessuten tar de plass. I utgangspunktet tenker jeg at de egner seg best til oppstilling i et opplæringssenter eller tilsvarende. Ellers så har man en idé om vekselbruk, mellom læring/opplæring når det er aktuelt og andre formål i mellomtiden.
Jeg gir ikke helt slipp på denne teknologien ennå. Det er et potensiale der som vi ikke har hentet ut i læring ennå!