I den grad det overhodet er mulig å være forelsket i en pedagogisk metode, er jeg det. Dialogduken involverer og engasjerer. Og den kan brukes for flere ulike formål. Men tenke seg til noe så gammeldags som oppgaver på store papirark?!
Opphavet til dialogduken er ikke helt klart, men det ser ut til at den i hvert fall ble raffinert som verktøy av et team ved Kungliga Tekniska Högskolan på 1980-tallet. Siden er metoden videreutviklet av mange, men selve grunnideene står der fortsatt.

Dialogduk brukt i oppløsing av nye tillitsvalgte i fagforbund
Hva er det og hvordan fungerer den?
Den klassiske dialogduken er trykket på ganske tykt papir, gjerne av en kvadratmeter størrelse eller så. På den står det en serie spørsmål/oppgaver, gjerne slik at de danner en prosess fra innledning/oppvarming og fram mot en avslutning eller konklusjoner.
Dialogduken er et verktøy for gruppearbeid, typisk 4-6 personer. En fasilitaor innleder gjerne de enkelte oppgavene, gruppene diskuterer og skriver sine svar rett på duken, og så gjennomgås og diskuteres svarene i plenum, før neste oppgave.
Oppgavene kan være av mange typer: fritekstsvar, skalavurderinger, flervalgsoppgaver, lage punktlister mv. Mer avanserte duker i dag kan også ha skjult informasjon under skrapefelt, klistremerker med ulike smileys som skal brukes i vurderingsoppgaver, brikker som skal settes sammen og så videre.
Det kan også være individuelle oppgaver på dialogduken, som forberedelse til f.eks. en diskusjon i gruppen.
De mest påkostede dialogdukene har flott grafikk og falsing og utfresinger. Men dukene kan også lages ganske enkle. Jeg har selv laget duker satt sammen av biter designet i PowerPoint, printet i A3-format og limt på større kartongark. Det fungerer også bra.
Hva kan dialogduken brukes til?
Bruksmulighetene for dialogduker er nesten ubegrenset, blant annet:
- OPPLÆRING: typisk med arbeid rundt små caser, og f.eks. også kombinert med korte forelesninger/faglige input underveis
- IDÉUTVIKLING: både for å få fram ideer, granske de nærmere, prioritere, teste mot ideer fra andre grupper mv
- ANALYSE OG PROBLEMLØSNING: hvilke utfordringer har vi på et bestemt område, hvordan henger de sammen, hvordan griper vi de an
- STRATEGIIMPLEMENTERING: hva betyr denne stratgien i praksis, for vår avdeling, vårt team og meg som ansatt
- PLANLEGGING: hva er stegene for å komme fram dit vi vil
- EVALUERING: hvordan har det fungert så langt, hva er bra, hva må vi endre på og hvordan

Dialogduk brukt ifm. tiltak for å styrke partssamarbeidet i domstolene
Må dialogduken være på papir?
Nei. Med bl.a. programmet Miro kan man lage en heltdigital løsning som langt på vei fungerer på samme måte. Det man imidlrtid mister, er det taktile, fysiske samlingspunktet som den papirbaserte duken utgjør.
Jeg har også vært med på å lage løsninger som kombinerer papirduk og nett, f.eks. ved at en del av spørsmålene skal besvares i en digital løsning. Det åpner for en rekke spennende muligheter for bl.a. automatiske vurderinger av forslag fra gruppene, interaksjon mellom gruppene og enkel lagring av svar fra gruppene.

Dialogduk som kombinerer bruk av digital løsning. «Ringvirkning», for å utvikle ideer om landbrukets plass i lokal samfunnsutvikling
Hvorfor liker jeg dialogduken så godt?
Dialogduken er et håndfast, fysisk fokuspunkt for gruppearbeid. Alle har sin oppmerksomhet rettet ned mot denne arbeidsflaten. Dermed tvinger man på et vis alle til å være aktivt til stede i det som skjer, og folk forsvinner ikke ut i alle mulige andre ting som lokker på laptop eller mobil.
Ansvaret for å lede diskusjoner og konkludere går på omgang mellom alle i gruppa, så ingen kan være passive og alle må ta ansvar for sluttresultatet. Slik sett er dialogduken et «demokratisk» læremiddel.
Det er også et veldig godt prosessverktøy. Veien er allerede lagt opp, så å si. Og den er konkret synlig gjennom den grafiske utformingen på duken. Gjennom varierte typer oppgaver og visuelle grep kan man stimulere kreativiteten i gruppene.
Minuset med dialogduker er at de kan være dyre å utvikle og produsere. Men som sagt går det fint an å lage billige «husmannsløsninger» som fungerer godt pedagogisk. Og så trenger man en god fasilitator for økter med duker, som er aktivt til stede, som kan dytte og dra gruppene når det er nødvendig, og som kan flette gruppearbeidet godt sammen med plenumsøktene.