Jeg elsker app’er! Eller – hvis jeg skal være ærlig – jeg elsker å finne, laste ned og ta en titt på app’er. De aller fleste ender opp med kun å ha som funksjon å få min iPhone og iPad til å se mer spennende ut. Men innimellom finner jeg gullkorn blant all gråsteinen.
Tenk på et tema du har lyst til å lære litt mer om og sannsynligheten er stor for at det finnes en app et sted som dekker dette. Det finnes i skrivende stund rundt 1700 app’er i kategorien Education i Apples App Store. Hvor mange som finnes for Android-plattformen aner jeg ikke. Lær språk, matematikk, det periodiske system, førstehjelp, alfabetet, grunnleggende ledelse, flyteknikk … you name it.
Fikle oss fram til læring?
Mange av de app’ene som er laget for læring har liten eller ingen verdi for dette formålet. Det kan være kul tidtrøyte, men at du skal kunne få selv en overflateforståelse av et tema ut fra litt spontan fikling med mobiltelefonen, har jeg absolutt ingen tro på. Får du et evalueringsskjema i handen fem minutter etterpå vil det sikkert vise at noe har gått inn i hodet. Samme skjema to dager seinere vil høyst sannsynlig vise at du ikke husker noe som helst.
Men som sagt: Dette er en påstand som gjelder mange av de app’ene som finnes der ute. Jeg tror absolutt at app’er har sin misjon i læring, hvis vi bare ikke begår den dumheten å tro at fordi det er en app er det smart å bruke i læring. (Det minner om 2001 da all e-læring var bra ene og alene fordi man hadde satt en ’e’ foran ordet læring – en virkelighetsforståelse som raskt viste seg å være helt på jordet.) Selv jobber jeg med flere prosjekter nå hvor vi ser på bruk av app’er som et støtteverktøy.
Jeg tror at app’er, konstruert på riktig måte, kan være nyttige bl.a. i disse sammenhengene:
- Til en type punktlæring hvor du har et mer eller mindre spontant behov for kunnskapsbasert informasjon om et bestemt, avgrenset tema.
- Som introduksjon til et tema eller et kurs – med litt forelesning, litt klikking i oversiktskart, spill som lar deg møte dilemmaer eller spesielle utfordringer, og så videre.
- Til drilling av fakta og avgrensede temaer gjennom test-deg-selv løsninger.
- Som en lett tilgjengelig portal inn til ulike læringsressurser i flere andre kilder på nettet.
Og så er det selvsagt en kategori til – men som ikke har direkte med læring å gjøre – som gir deg verktøy for problemløsning der og da: Hvor finner jeg…?, Hva betyr dette…?
iTunes U – universitet på mobiltelefonen
En av de to lærings-app’ene jeg har hatt mest glede og nytte av, er iTunes U, som er en portal inn til hundrevis av digitale læringsressurser fra universiteter, høyskoler, skoler og andre, først og fremst i USA og England. Form og kvalitet varierer selvsagt her også, men når Harvard, MIT, Cambridge og andre toppuniversiteter legger ut ressurser, er det som oftest bra saker.
La meg ta et eksempel på hva jeg har brukt det til: Jeg har for å teste hvordan dette kan brukes, fulgt et kurs i ”Colonial and Revolutionary America” på Stanford University. Der abonnerer jeg og får dermed varsling om når det er på tide å ta neste forelesning. Forelesningene kommer mest i form av podcasts, dvs. rene lydprogrammer, men er av forbausende god kvalitet. De har også laget en del videoer, artikler og andre dokumenter som jeg har tilgang til. Det meste er gratis, men jeg kan også kjøpe en del ressurser – dedikerte app’s og mer påkostede videoproduksjoner – for en rimelig penge. Jeg har tilgang til stort sett de ressursene som studenter på campus Stanford som følger kurset har, minus opplevelsen av å være i et fagmiljø og kunne snakke med engasjerte medstudenter og lærere. Og du kan ikke ta eksamen ved Stanford. Til det må du være oppmeldt ved universitetet. Men om du ikke må sanke studiepoeng kan du altså følge, innenfor de begrensningene en app setter, kurset likevel.
Jeg har ikke vært en veldig flittig student, men jeg har fulgt med og synes jeg har lært en del. Særlig liker jeg abonnementsordningen hvor jeg blir varslet – og så purret – om at det er på tide å gå til klasserommet. Jeg liker denne app’en og tror dette kan fungere bra som læringsressurs for mange.
Tips, hvis du er ute etter ”courses with big, hairy balls”, som en amerikaner sa det: Expeditionary Warfare School fra US Marine Corps. Ligger i kategorien Andre.
”Ideas Worth Spreading”
Den andre av mine favoritt-app’er kommer fra TED, en ikke-kommersiell amerikansk organisasjon med slagordet ”Ideas Worth Spreading”. De holder konferanser hvor fageksperter fra mange forskjellige fagområder er invitert inn for å holde mer populærvitenskapelige foredrag. Og kvaliteten er jevnt over veldig bra, ikke bare faglig og teknisk, men også pedagogisk. Du må gjennom en prøveforelesning og er ikke det pedagogiske bra nok, får du tommelen ned.
Forelesningene legges ut som videoer på nett og app’en deres gir en god portal inn. Hittil er over 900 foredrag lagt ut. Jeg har sett på mange foredrag om temaer som jeg ikke har ant interesserte meg – før jeg hadde sett det. (Det fungerer litt som P2 Akademiet, som jeg har skrytt av i en egen artikkel om podcasting.) Er du på blindsøk etter de virkelige lekkerbiskene, gå til ”Inspire me”-knappen!
Jeg har også funnet en del spennende foredrag innenfor temaet læring. Sist sett et foredrag om ”open-source learning, om bruk av åpne nettkilder i organisert læring.
Du kan laste ned foredragene og se de offline også.
Forsvaret leder an
I alminnelighet vil jeg påstå at noe av det mest spennende som skjer innenfor feltet teknologistøttet læring, skjer i militær sammenheng. Amerikanerne er selvsagt i tet her, men også i det norske forsvaret er det en meget spennende vilje til eksperimentering og utvikling.
Innenfor M-læring (læring med mobile plattformer, som f.eks. smarttelefoner) har vi f.eks. det meget interessante MOLE-prosjektet (Mobile Learning Environment – her er nettsiden), ledet fra USA, men med bl.a. Norge som partner. Målet for prosjektet er å bygge en global telekommunikasjonsinfrastruktur og programmer for deling av kunnskap og ressurser mellom personell, særlig i forbindelse med internasjonale operasjoner.
De har laget en prototype med eksempel fra sanitetstjeneste i en krigssone – ”The Global MedAid App”. Den er ikke offentlig tilgjengelig, men de har laget en spennende (og veldig amerikansk!) demonstrasjonsfilm, som anbefales for den som vil ha litt visjoner rundt dette.>
Det norske Forsvaret jobber for øvrig med et utviklingsprosjekt som etter hvert skal ende i en slags ”mil appstore” for ansatte, hvor en rekke verktøy blir tilgjengelige – både administrative, militærfaglige og taktiske.
Elsker virkelig kidsa app’er?
Jeg har en fjortenåring hjemme som elsker spill – xBox, PC, mobiltelefonen – hele tiden. Da matematikken på skolen begynte å bli et problem og motivasjonen sank som en stein, så jeg meg derfor rundt etter nettopp matematikkspill som kunne hjelpe med å bygge opp interessen for faget igjen. Jeg fant Dragonbox, et nytt, norskutviklet og prisbelønnet spill. Jeg har brukt det litt selv og, ja, jo, det er ganske bra. Men for fjortisen hjemme holdt ikke dette. Selv ikke da faderen i et desperat (ja, det var dumt, jeg innrømmer det) forsøk tilbød poden timebetaling, som sommerjobb, for å jobbe med spillet. Han tjente noen få kroner, men klarte siden å lure seg unna ethvert forsøk på å kaste penger etter ham.
Jeg hører at andre foreldre har lignende erfaringer (dog uten at penger var involvert). Er det rett og slett så enkelt som at spillveien til læring først og fremst er noe som voksne synes høres ut som en god idé? Når ungdommen spiller vil de ha ordentlige spill, ikke noe fjas hvor de må løse en annengradsligning før de kan brenne ned slottet til den onde herskeren…