Hvordan ta livet av en nyansatt?

Veien til helvete er brolagt med gode forsetter, heter det.  Ålreit, det er kanskje et hakk for mye dramatikk, men jeg vil påstå at mange introduksjonsprogrammer for nyansatte i arbeidslivet ikke gjør stort annet enn å skape forvirring og følelse av hjelpeløshet.

Jeg har sett dette tydeligst demonstrert i mange (men langtfra alle!) e-læringskurs for nyansatte. Slike kurs er gjerne noe av det første man lager når virksomheten begynner å ta i bruk e-læring. Hyppig repeterende behov er en viktig årsak til dette. For meg virker det som om mål og innhold for en del av disse kursene har blitt til ved at man har sendt et sirkulære til alle avdelinger og spurt: «Hva er det viktig at vi informerer de nyansatte om?». Nærmest uten filter har man så oppsummert ønskelistene. Resultatet blir rene informasjonsbomber av noen kurs, som den nyansatte er sjanseløs til å absorbere og nyttiggjøre seg.

«May I be excused, sir, my brain is full»

For noen år siden hørte jeg på et foredrag med den britiske hjerneforskeren Itiel Dror (med eget «kognitivt konsulentselskap»). Han hadde blitt bedt av en bransjeorganisasjon for e-læringsselskaper om å vurdere et knippe state-of-the-art e-læringskurs i Storbritannia fra sitt faglige ståsted. Konklusjonene ga nok flere i salen bakoversveis: Mange av de kursene Dror hadde sett på mente han var nærmest uten læringsverdi, rett og slett fordi de syndet mot helt grunnleggende kunnskap om hvordan den menneskelige hjernen fungerer. Og et viktig, gjennomgående trekk, mente han, var at man stort sett grovt overvurderte hjernens kapasitet for å oppta informasjon. Mange kurs burde kuttet innholdet med 70-80%.

Jeg vet ikke om det var noen introduksjonskurs for nyansatte blant de som Itiel Dror vurderte. Men jeg tror altså at hans budskap har en viktig misjon nettopp her. Tenk tilbake på din egen tid som nyansatt på ulike arbeidsplasser. Hva er det som mer enn noe annet kjennetegner de første ukene om ikke forvirring og en følelse av manglende forutsetninger for å kunne sette informasjonen du får i en sammenheng? Det handler først og fremst om å klare å holde seg flytende. Gary Larson, han med «Far side»-tegneseriene, har en tegning som viser en elev med stor kropp og veldig lite hode, som rekker handen i været og sier til læreren: «May I be excused, sir, my brain is full». Der har du den nyansatte som har klikket og lest seg gjennom utallige sider med informasjon om alt fra bedriftshistorie til personalreglement til HMS-arbeid til arbeidstidsinstrukser til … you name it!

Fortellingens fortryllende kraft

Regel #1: Kutt ned på stoffmengden. Vær kritisk til hva dere informerer de nyansatte om den første tiden. Vurder nøye hva som kan utstå til seinere og hva som like godt kan legges i et introduksjonshefte eller på en Hyppig stilte spørsmål-side for nyansatte på intranettet.

Regel #2: Legg hovedvekten på å hjelpe den nyansatte til svar på de store spørsmålene han eller hun sitter med:

  • Hva for slags arbeidsplass er det jeg egentlig har kommet til?
  • Hvorfor synes mine kolleger det er viktig å jobbe her?
  • Hva slags kultur og holdninger vil jeg møte?
  • Hvilke verdier synes de er viktige her?
  • Hva tenker virksomheten om sin plass i den store sammenhengen og hva vil framtiden bringe av utfordringer?
  • Hva forventer de av MEG?

For disse spørsmålene ville jeg brukt en annen tilnærming, nemlig fortellingen. De sterkeste minnene vi har, helt fra barnsbein av, er historiene – de gode, de morsomme, de skrekkblandede, … de som har engasjert hjertet, ikke bare hodet. Det er begrenset hvor mye spenning vi kan makte å putte inn i fortellinger fra norsk arbeidsliv, men dette handler ikke bare om dramaturgi, men også form: Fortellingene har et annet språk og en annen oppbygging enn den saksinformasjonen vi har så alt for mye av allerede.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *