En god infografikk kan gi oss oversikt og innsikt andre framstillingsformer ville slitt med, eller brukt mye lengre tid på. De kan også med fordel brukes mer i læring i arbeidslivet, som nøkler inn til komplekst stoff.
Ordet infografikk er satt sammen av informasjon og grafikk, på engelsk infographic. Det er – for å sitere en grundig Wikipedia-artikkel om dette – en grafisk, visuell representasjon av informasjon, data eller kunnskap i den hensikt å presentere (kompleks) informasjon raskt og tydelig. Infografikk kombinerer som regel tekst med bilder, tegninger, bokser og andre grafiske elementer, satt sammen i en helhet. Noen er ganske enkle, andre kan være ganske avanserte.
Infografikk er ikke noen nytt fenomen eller et barn av internett. Man kjenner til flere hundre år gamle infografikker. Og en av de aller mest kjente, London Tube Map, begynner å nærme seg hundreårsdagen (la meg forøvrig anbefale en tidligere artikkel på bloggen om London Tube Map som metafor for læring).
Den akselererende informasjonsstrømmen på nettet og gjennom andre massemedier, har imidlertid gjort behovet for infografikk langt større. Så nå finner vi dem overalt, hele tiden. Og fordelene med infografikker er åpenbare: De bryter opp informasjon i små biter, visualiserer den og illustrerer koplinger og årsakssammenhenger i stoffet. Slik kan vi lettere få oversikt og se mønstre og trender.
Kan infografikk brukes som læremiddel?
Jeg jobber med et større kompetanseprosjekt nå hvor deltakerne skal få en grunnleggende innsikt i flere krevende problemstillinger og store sakskomplekser. Vi holder på å lage infografikker for to av temaene så langt og det blir sikkert flere etter hvert. Infografikkene skal brukes som en slags innledninger til stoffet, for å gi enkle, første oversikter og plassere hovedbegreper i forhold til hverandre. De skal fungere som oversiktskart i stor målestokk, rett og slett. Infografikkene alene vil ikke gi noen fullgod innsikt i de temaene de dekker, men de gir et grunnlag for bedre å forstå det som følger etterpå. Slik er de en slags katalysatorer for videre læring. Infografikkene her presenteres på kurs og er tilgjengelig for deltakerne seinere i læringsløpet, som oppslagsverk og for selvstudium.Utsnitt av en stor, spennende infografikk om ”Flipped classroom”. Se hele grafikken.
Jeg mener bestemt at det er potensiale for mye læring i (gode) infografikker. Jeg hører innvendinger om at dette fort kan bli farlige overforenklinger som forleder folk til å tro at ting er enklere de egentlig er. Eller at man ved å bryte opp stoffet i ”chunks”, mister muligheten til å lede folk gjennom lengre resonnementskjeder. Det er innvendinger jeg ikke finner særlig relevante. Tvert i mot tror jeg at det å få raske, gode oversikter kan motivere for videre fordypning i stoffet.
Det kan argumenteres mot utelukkende å framstille et stoff gjennom infografikker, fordi større og mer kompliserte sammenhenger forsvinner. Men brukt som f.eks. inngang til eller hjelpemiddel for, ser jeg bare fordeler. Mange har dessuten en mye mer intuitiv forståelse av det får presentert visuelt, sammenliknet med det som kommer i tekst eller gjennom ørene. Så infografikker gjør at vi kan differensiere pedagogikken mer.Hvordan lage en god infografikk?
Det er faktisk tenkt og skrevet en god del om hvordan man gjør dette. Den mest autorative framstillingen, som mange peker på, er Edward Tuftes, amerikansk professor i statistikk. I boka The Visual Display of Quantitative Information, gir han følgende oppskrift (jeg har hentet denne fra Wikipedia-artikkelen nevnt over):
- Vis de aktuelle dataene (ikke nødvendigvis bare tall/kvantitative data, men også tekstinformasjon)
- Legg opp framstillingen slik at seeren tenker på substansen i innholdet framfor metodikken, den grafiske substansen, produksjonsteknologien – eller noe annet
- Unngå forstyrrelser av det dataene skal si
- Presenter mange tall på små flater
- Oppmuntre øyet til å sammenlikne ulike typer data
- ”Brett ut” dataene på flere nivåer, fra en bred oversikt til mer detaljerte strukturer
- Ha klart for deg hva målene med infografikken er: beskrivelse, utforsking, systematisering etc
Forandrer infografikk måten vi tenker på?
Jeg kom nylig over en artikkel i The Guardian fra 2014 som reiser nettopp dette spørsmålet. Spaltisten, designeren Tim Wong, viser til forskning om at det etter hvert har blitt slik at 90% av den informasjonen som kommer til hjernen, mottas og blir prosessert visuelt, rett og slett fordi den slik lettere fester seg i langtidshukommelsen vår. Dette er en utvikling som har gått over tid og som har akselerert de siste 10-15 årene. Informasjonstrykket har blitt så stort at vi blir avhengige av visuelle representasjoner for å forstå. Infografikker er, som Wong sier, ”filtre som vi navigerer våre multimedia-liv gjennom”.
Kan det bli for mye av det gode? Helt klart. Og jeg ser mange infografikker hvor jeg tenker at det syndes grovt mot Tuftes oppskrift. Det pakkes alt for mye informasjon inn, det er langt fra selvforklarende for seeren hvordan grafikken skal leses (hvor begynner jeg?, hva er mønsteret her?) og kreative grafiske konstruksjoner trer fram i hovedfokuset. Produsentene har rett og slett blitt litt forelsket i selve det visuelle uttrykket.
Google infografikk eller infographic og se på ”Bilder”. Da får du raskt et godt bilde av hvilke muligheter og utfordringer som ligger her – og kanskje inspirasjon til å lage egne infografikker. Et tips er også å se på siden Coolinfographics hvor det ligger mye av både godt og dårlig.
”The Future, As Foretold in the Past”, se detaljer her. For mye? Det følger i hvert fall med bruksanvisning…
Hei. dette var spennende!
Bra, Ragnhild. Jeg har selv en periode nå hvor jeg er veldig entusiastisk til bruk av infografikk.