Matrix-paradigmet

Den første Matrix-filmen inneholdt en scene med en heftig visjon for e-læring. Vi kan le av denne, men mange har hatt og har fortsatt en oppfatning om læring som ikke avviker så veldig langt fra fantasien.

For de uinnvidde: The Matrix er en trilogi av filmer, hvor den første kom i 1999. Matrisen er en virtuell verden hvor menneskene holdes fanget mens kroppene deres ligger i en slags koma. Når rebellene – som har brutt ut av somadøsen den store hop befinner se i – møter en utfordring i den virtuelle verdenen som de ikke er programmert for å takle, er det rett og slett bare å oppdatere programvaren, og vips!, du har en ny ferdighet.

I denne berømte scenen oppstår en situasjon hvor den kvinnelige helten – i den virtuelle verdenen – trenger å lære å fly helikopter.

”Can you fly that thing?”

”Not yet!»

En rask mobil til ”The Operator” og programmet for å kunne fly helikopter blir overført nærmest intravenøst på et par sekunder gjennom et støpsel implantert i nakken i den fysiske virkeligheten.

dump_matrixSe klippet her (.mp4-format).

Hvis du ikke får den til å virke kan du prøve et annet format (.flv) her.

En friksjonsløs snarvei til læring

På den tiden da den første Matrix-filmen kom, arbeidet jeg i forlag og hadde kontakt med mange miljøer i den spirende norske e-læringsbransjen. Flere av dem jobbet etter en veldig enkel pedagogisk logikk: Lå det på nett ga det læring. Bare ved å putte noe tekst og en håndfull bilder ut på nettet, ispedd litt frisk fargebruk, skulle magiske ting skje. Og det skulle dessuten skje både raskere og billigere enn alle fram til da kjente læringsformer. Læringen kom ikke gjennom et støpsel i nakken, men logikken lå egentlig i den samme løypa.

I dag er det få e-læringsmiljøer som selger en så simpel, får vi vel si, løsning. E-læringskursene har utviklet seg langt, også på det pedagogiske. Men fortsatt møter jeg de som har klokketro på at 20-30 minutter foran en skjerm, i interaksjon med et dataprogram som ikke gjør noe annet enn det det er programmert til, alene skal være nok til å skape slitesterk læring, ja, til og med endre folks ferdigheter og holdninger. All dokumentasjon forskningen gir oss om betydningen av prosess, modning, dialog og refleksjon for læring, preller av hvis du først begynner å drømme om at det finnes en slik snarvei til læring.

Som et viktig PS til slutt skal det sies at det langt fra bare er i e-læringsmiljøer en slik drøm lever i beste velgående. I den klassiske kursformen er det imidlertid ikke teknologien som opphøyes nærmest til en religion, men troen på det talte ord. Hvis et budskap først er uttalt, om så bare én eneste gang, er det sendt, mottatt og forstått. Det er nesten grenseløst naivt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.