Nanolæring – morsomt, men til hva?

På kort tid har såkalt ”nanolæring” blitt en aldri så liten hit i markedet. Med moduler på to til fem min. varighet, er dette en slags pedagogikkens fast food. Nok et bevis på at vi snart ikke er i stand til å konsentrere oss om noe som helst? Eller skikkelig smart, hvis brukt riktig?

I følge Kerri Simmons på bloggen Sweetrush har nanolæring bl.a dette som karakteristika:

1. KORTE: Typisk fra 2 til 15 min. varighet (men de fleste vil holde på at 5 min. er maks.), altså quick hits med informasjon.

2. SMALT FOKUS: Dekker typisk bare ett, begrenset læringsmål eller tema.

3. SELVBÆRENDE: Har en inngang og en utgang, står på egne bein og kan tas uavhengig av andre nano-sekvenser innenfor samme temaområde.

4.GJENBRUKBAR: Designes ofte med tanke på gjenbruk av innholdet i andre sammenhenger, f.eks. ved at innholdet også inngår som del av større kurspakker.

5. MOBIL: Designes ofte for å kunne brukes på nettbrett og smarttelefoner, noe som gjør dem særlig egnet for folk på farten.

6. INDEKSERBAR: Er mest nyttig når den brukes på et temaområde som er indekserbart, dvs. at modulene kan settes inn i en hensiktsmessig sekvensiell rekkefølge.

7. MEDIA: Kan inneholde ulike typer eller kombinasjoner av media – video, lyd, scenarier, avatarer og ulike oppgavetyper.

8. LINKER VIDERE: Har ofte (og det fungerer bra!) lenker videre til annet læremateriell, f.eks. andre nanolærings-moduler, brukerstøtteverktøy, oppslagsverk, e-læringskurs som går dypere inn i temaet, og så videre.

9. FLERE KANALER: Kan leveres i flere kanaler – via LMS, via intranett, via e-post osv.

Nanolæring – i betydningen korte e-læringssekvenser – hørte jeg om for første gang for et par år siden (hvilket antagelig betyr at fenomenet er mange år eldre enn det!). Men det igjen er del av en større familie som kalles mikrolæring, og som omfatter bl.a. podcasting, leksjoner på e-post, korte quiz’er, mikro-spill, og så videre (lese mer på Wikipedia). I Norge er det først og fremst selskapet JungleMap som har satset på dette. Deres portefølje omfatter bl.a. kurs ulike Microsoft-applikasjoner, informasjonssikkerhet, beste praksis i lederskap, dokumenthåndtering og presentasjonsteknikk. I tillegg skreddersyr de også kurs for den enkelte kunde.

Læring bit for bit

Jeg har vel gjort meg til en talsmann for at læringsprosesser som setter spor, som gjør noe med et menneske, er krevende – også tidsmessig – og ofte innebærer en ikke ubetydelig motstand selv når vi er motivert for å lære. Hvordan harmonerer nanolæring med et slikt grunnsyn? Ganske bra, egentlig.

For det første, mye av læringsbehovet i arbeidslivet handler ikke om ”the furnishing of the mind”, slik det ble formulert i læringsidealet til Yale University på 1600-tallet. Ofte trenger vi bare raske, praktiske svar på relativt enkle spørsmål: Tips, råd, rene bruksanvisninger, rutiner, standarder, og så videre. Her kan nanolæring fungere bra, både som oppslagsverk, men også gjennom en push-løsning som gir oss et stoff stykkvis i porsjoner som er lette å absorbere.

Jeg har ingen tror på at nanolæring er veien å gå for å tilegne seg innsikt i komplekse fag- og saksfelt, hvor refleksjon – gjerne gjennom dialog – er en kritisk faktor. Ei heller tror jeg nanolæring i seg selv kan bidra vesentlig til holdningsendringer, f.eks. når det gjelder etikk. Men jeg har tro på at nanolæring kan brukes som et grep for å forsterke de mer krevende læringsprosessene, de som ofte strekker seg ut i tid og krever mange påtrykk og repetisjoner:

  • Brukt før et større kurs/kompetanseprogram for å få de som skal delta til å begynne å tenke over avgrensede, men sentrale problemstillinger som opplæringen seinere skal drøfte, og starte prosessen med å knytte stoffet til egen (jobb-)praksis.
  • Brukt etter et større kurs/kompetanseprogram for å repetere hovedbudskap, utdype og igjen få deltakerne til å knytte stoffet til egen (jobb-)praksis.

Satt inn i en slik sammenheng tror jeg nanolæring kan ha verdi på nær sagt ethvert fagområde eller tema. Jeg tror også det vil være velegnet som en forsterker i forbindelse med større kampanjer i organisasjoner.

En av de største truslene for effektiv bruk av nanolæring ligger imidlertid paradoksalt nok i dens egen suksess. Det kan fungere godt å få en e-post med lenke til en kort e-læringsmodul en gang i uka eller noen ganger pr uke eller kanskje faktisk en gang pr dag i en kort periode. Men får man for mange, blir det bare enda en ting man må ”skyffle unna” blant dusinvis av andre gjøremål. Og da er jeg sikker på at effekten avtar raskt. En tommelfingerregel må derfor være å bruke nanolæring målrettet og med varsomhet.

Lage selv?

Nanolæring er for øvrig ikke så vanskelig å lage selv. I et prosjekt jeg har vært involvert i har vi brukt et standard forfatterverktøy til å lage slike korte e-læringsmoduler. Så satte IT-avdelingen i organisasjonen enkelt opp et skript på intranettet som definerte bl.a. hvem som skulle få e-postvarsel om en ny modul, når, hvor ofte og for hvor lang periode. Det er ikke verre enn som så.

7 KOMMENTARER

  1. Rune

    Glimrende fremstilt om fordeler og ulemper ved nano-læring, Øystein.

    Noen norske helseforetak har benyttet nano-læring i enkelte sammenhenger, og det er mulig å si noe om hva som gir suksess, og hva som oppfattes som støy og spam.

    På sitt beste, kan nano-kurs benyttes som en del av et større informasjons- / opplæringsopplegg. Kurs kan sendes ut til personer i en fastsatt målgruppe, med informasjon om et emne, om hva som vil skje i kommende periode i tilknytning til temaet, og hvilke kanaler en bør følge med i for å lære mer om emnet.

    Nano-kurs ser ikke ut til å fungere så bra til IT-opplæring, når tekniske emner skal formidles.

    Ett til to kurs med samme tema, sendt ut over noe tid, ser ut til å fungere bra.

    En større portefølje med nano-kurs som sendes per e-post, ser ikke ut til å være så populært blant mottakerne. Her kan en løsning være å sende ut et lite antall kurs for å vekke interesse eller motivasjon, og heller la ansatte abonnere på, eller finne supplerende kurs selv.

    Ikke alle logger seg jevnlig på kursportalen for å holde seg oppdatert, og dagens LMS mangler ofte en «abonner-på-interessante-kurs»-funksjon. For å gjøre situasjonen verre: Ledere kjenner ikke til alle opplæringstiltak, eller har ikke anledning til å holde ansatte oppdatert om hva som skjer.

    Nano-kurs som sendes direkte til mottakere i den definerte målgruppen, blir et verdifullt supplement til eksisterende kanaler.

    Hvordan finner vi de ansatte?
    For et par år siden bestilte vi, og fikk, uttrekk fra AD og fra lønnssystemet, slått sammen i en fil, og fikk dermed tilgang til daglig oppdatert liste over alle ansatte, deres stilling, avdelingstilhørighet, e-postadresse, og svært interessant: første dag i organisasjonen, og første dag i nåværende stilling.

    Dermed ble det mulig å sende sende ut kurs direkte til la oss si 430 ansatte med en spesifikk stilling, i en spesifikk avdeling. Dette er gunstig for oss, som når aktuelle personer direkte, det er gunstig for personene i målgruppen, som får relevant informasjon, og det er gunstig for øvrige ansatte, utenfor målgruppen, som slipper å forholde seg til mindre relevant informasjon.

    • ytrevenstre

      Takk for interessant kommentar, Rune. Det er spennende å høre om slike erfaringer «fra virkeligheten» Det er et viktig poeng du har om å ha en følsom nese for hvor grensen går mellom hva de ansatte oppfatter som nyttig og hva de bare oppfatter som spam og irrelevante avbrytelser.

      Det du skriver om å bruke nanolæring til å informere om hva som kommer og om aktuelle kanaler for å følge med, er nytt for meg. Men jeg ser absolutt mulighetene her også. På den annen side begynner jo mange intranett å bli såpass avanserte at man kan målgruppestyre den slags informasjon der også. Så hvorfor da bruke enda en ny kanal hvis politikken går på at de ansatte skal ha intranettet som primære informasjonskilde?

      Jeg blir litt forbauset over det du skriver om at nanolæring ikke ser ut til å fungere så bra når tekniske emner skal formidles. Jeg følger deg hvis du med tenker på at nanolæring brukes som hovedkilden til systemopplæring. Men jeg har tro på at nanolæring kan være hensiktsmessig til å repetere viktige basisfunksjoner.

      • Rune

        Tar kort for meg to av poengene:

        Intranett:
        På mange arbeidsplasser er intranett et «sidesystem», de ansatte bruker andre systemer i det daglige.

        Dette gjelder særlig hvor ansatte er «ute i drift». For denne gruppen faller det ikke naturlig å sjekke intranett, dermed dekker e-post og nano-kurs dette «hullet».

        Se på helsevesenet – her brukes pasientjournalsystem som hovedsystem, og helsepersonell har liten grunn til å oppsøke intranett for å utføre arbeidsoppgaver.

        IT-opplæring som nano:
        Min erfaring er at det blir for mange emner og for komplekst å formidle bruk av IT-systemer innenfor rammene av nano-kursene.

        Skal en dekke et utvalg sentrale emner i for eksempel bruk av Outlook (epost og kalender), kreves kanskje så mye som 10 – 15 nano-kurs. Det blir svært mye å sende ut til medarbeiderne, samtidig som temaene som behandles blir stående alene – et kurs kan dekke grunnleggende bruk av kalender, og så må en vente til påfølgende dag, eller uke (?) før en lærer om hvordan en finner møtedeltakere, finner møterom, henter inn vedlegg eller setter avtale som «privat».

  2. Atle Røijen

    Interessant om Nano-læring. Jeg følger deg langt på vei Øystein, men tror man må tenke nøye gjennom hva man bruker det til og i hvilket omfang. Vegvesenet brukte det ved oppgraderingen til Windows 7 og mange syntes det var en effektiv måte å lære på. Fort egen del er jeg enig med deg Rune. Jeg vil egentlig ha to typer teknisk læring i forbindelse med et nytt IT-system: hva er nytt (enn innføring i mulighetene), så vil jeg lære de nye funksjonene når jeg har bruk for de og da med direkte tilgang til læringen fra systemet selv. Det er forstyrrende å måtte gå ut av systemet til et annet system for å lære.

    Også enig id et du sier Øystein om at man kan produsere Nano-læring på enklere måter. Vi vil prøve oss på å bruke et generelt system for produksjon, utsending og oppfølging av e-post (fra Apsis) til å produsere denne typen læringssnutter. Tilbudet fra Junglemap er til de grader overprisa etter min mening.

    • ytrevenstre

      Den nevnte Rune Haagensen har laget et veldig bra konsept for den type systemopplæring som du ønsker deg, prøvd ut i Helse Bergen. Det handler forsåvidt ikke om læring direkte i selve systemet, men i en egen «opplæringsbase», som er en kopi av systemet. Og så hører det til en indeks med temaer mankan øve på i denne basen. Veldig smart og ganske rimelig.

  3. Atle Røijen

    Statens vegvesen har tatt i bruk et nytt system for enkel e-læring i form av «læring når du trenger det» eller en form for elektroniske bruksanvisninger. Systemet ser veldig lovende ut og har navnet ComAround. Her kan du legge inn mange ulike bruksanvisninger/læringssnutter som er søkbare. I tillegg kan du søke globalt i alle bruksanvisningene. Verd å se på!

    • ytrevenstre

      Spennende! Bruker dere ComAround-løsningen først og fremst til bruksanvisninger for applikasjoner eller også til andre ting? Visma har ellers en løsning som jeg tror likner: Performit. Det jeg liker med den, er at du kan integrere veiledningene du lager direkte i alle typer applikasjoner.

Legg igjen en kommentar til ytrevenstre Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *