Nettet er ikke nok

Verdens største tilbyder av MOOCs har satt opp egne studiesentre i en rekke byer. Så mye for visjonen om tid- og stedløs nettutdanning! På den annen side: Det er ingen skam å tilpasse kartet til terrenget.

De såkalte MOOCs – Massive Open Online Courses – gir millioner av mennesker verden over gratis adgang til nettkurs fra topptunge universitet i bl.a. USA, England og Australia. Jeg har i en tidligere artikkel på bloggen stilt meg kritisk til verdien av slike kurs, men jeg skal ikke forfølge det her. BBC News skriver nemlig i en nettartikkel nylig om hvordan Coursera, verdens største tilbyder av MOOCs, har satt opp ”learning hubs”/studiesentre i 30 byer verden over for å gi støtte til sine nettstudenter. Nå, dette er en interessant dialektikk. MOOCene skulle jo nettopp frigjøre oss fra klasserommene, og BBC skriver derfor med en viss sarkasme:

Online university providers, which offered people the chance to study from home, are turning full circle by creating a network of learning centres where students can meet and study together. Instead of demolishing the dusty old classrooms, the online university revolution is responsible for opening some new ones.

På Courseras studiesentre kan studentene få veiledning fra fagfolk, jobbe i grupper med andre studenter og ellers ha et sted å gå til for å gjøre individuelt studiearbeid. Sentrene er satt opp i samarbeid med lokale partnerorganisasjoner, med tilbud tilpasset lokale forhold. I Moskva for eksempel plukker man ut et begrenset antall kurs som skal kjøres hvert semester. Til hvert kurs tilbys det veiledning fra solide akademikere på fagfeltet. På andre sentre er tilbudet organisert rundt spesifikke prosjekter, mens andre sentre igjen først og fremst tilbyr en mulighet for ”joining together”.

Tall fra Coursera viser at på kurs hvor studentene er helt alene og kun på nett, fullfører normalt bare 5-10% av de påmeldte et kurs. På kurs hvor studentene har mulighet for støtte gjennom studiesentrene, er antallet som fullfører på 30-100%.

Flere steder har nettstudenter selv tatt initiativ til å sette opp kollokviegrupper lokalt med studenter som følger et bestemt kurs. Da møtes man gjerne på biblioteker eller kafeer til faste tider for å diskutere fag og løse oppgaver sammen.

Mennesket er et sosialt dyr

Studiesentrene og de uformelle kollokviegruppene kan tas til inntekt for det sosialpedagoger alltid har sagt, nemlig at de fleste mennesker lærer best i fellesskap. Og siden teknologien ennå ikke er der at den i mange sammenhenger kan erstatte det fysiske møtet, så, vel, fortsetter vi å møtes.

Det med at mennesket er et sosialt dyr, var det for øvrig Aristoteles som skrev i sitt verk Politikken. Og han la til: ”Den som enten ikke kan leve et vanlig liv eller har så nok med seg selv at han ikke trenger det, og derfor ikke tar del i fellesskapet, er enten et beist eller en gud.”

4 KOMMENTARER

  1. Atle Røijen

    Det er et tankekors det du refererer om at Coursera etablerer studiesentra. Det kan jo likevel ha mange grunner ut over at det er vanskelig å få til samhandling og deling på nettet. Vi snakker ofte om kombinert læring og kanskje det fortsatt er en god tanke? Ikke ren nett-læring men at vi bruker nettet eller MOOCen til «flipped classrom» ol. og derigjennom kan bruke samlingene til diskusjoner, utprøvinger, dialog osv. Jeg mener at Universitets- og høgskolesektoren har «hypa» MOOCen og vært lite kritiske. De kommer nok fort ut av den rusen…

    • ytrevenstre

      Jeg tror absolutt at kombinerte læringsmodeller fortsatt er en veldig god tanke. Det jeg kjenner til av forskning på dette, konkluderer stort sett med at kombinerte løsninger trumfer både rene nettløsninger og rene «analoge» løsninger (klasserom etc). Jeg tror at det for de fleste er bra å kunne veksle mellom introverte (lese, lytte, skrive, …) og ekstroverte (diskutere, skape sammen,…) studieaktiviteter.

      Hvorfor U&H-sektoren har vært så ukritisk til MOOC, er ikke godt å si. Men jeg tror at vi vil se et annet bilde i løpet av et par år.

  2. Torkel B. Nødtvedt

    Hei!
    Dette har blitt usedvanlig aktuelt for meg denne høsten, siden jeg nå er MOOC-student ved NTNU! Sjekk den! :)
    Jeg deltar i et studium som handler om å bruke de nye mulighetene innen IKT og sosiale medier i læring, det heter Smart læring, og «guru» er Arne Krokan.
    Jeg har jo, som både Øystein og Atle vet, vært blodfan av blandet læring i mange år, og har selv organisert slike studier. Hvorfor moocer jeg da selv?
    Vel, jeg ville gjerne ha akkurat dette studieinnholdet, og fant ut at dette skulle prøves. Det går bra så langt for meg. Jeg vet jo ikke så mye om de andre, men jeg har en mistanke om at antallet som er på nett nå er betydelig færre enn de som meldte seg på.
    Men dette kan ha mange årsaker, for eksempel at en påmelding er mer uforpliktende, og studiet er vel gratis for de som ikke skal ha eksamen.
    Samtidig har jeg sett noe som nok kan være avgjørende for at en mooc kan bli vellykket: Vi som studenter blir tett fulgt opp! Det er frister og mye som foregår på nett. Ja, det er nærmest slik at man ikke rekker å mooce (:) før det kommer en ny innleveringsfrist! Dette har kanskje kommet som en konsekvens av tidlige Mooc-erfaringer ved NTNU, det vet jeg ikke. Denne gang har vi om blogging, og da var jeg ikke i tvil: Øystein sin blogg måtte trekkes inn, og nå er det mange som får lenke hit! Kult! :)

    • ytrevenstre

      Hei, Torkel. Jeg er i alminnelighet en stor tilhenger av ikke å la noe være uprøvd, i hvert fall når det kommer til læring :-) Jeg har selv MOOC’et (et kurs i amerikansk historie ved Stanford), og blitt litt skeptisk, men ikke så skeptisk at jeg ikke holder døra åpen for at dette faktisk er bra saker – for noen, gitt en del betingelser. Det er interessant det du skriver om at dere som studenter blir fulgt opp ganske tett. Da tenker jeg at MOOC som fenomen faktisk begynner å bli ganske lik tradisjonelle nettstudier. Se forøvrig et spennende prosjekt på Høgskolen i Lillehammer om «Hvordan fremme refleksiv praksis gjennom nettstudier?» Lykke til videre med studiene!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.