Opplæringsfilm par excellence

Jeg har stor tro på bruk av film i opplæring og synes i alminnelighet det er alt for lite av den slags. God film trenger dessuten ikke koste all verden. Men det kan også være innmari flott å se når noen har gravd dypt i pungen for å få til framifrå resultater. 

La oss begynne med gullkornene…

Vinnie Jones redder liv

Jones var en notorisk råtass da han spilte fotball på øverste nivå i England, berømt bl.a. for et bilde som viser ham med et realt balletak på Paul Gascoigne under en kamp. Seinere har han gjort en ikke ubetydelig suksess som enda verre råtass i filmer som Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Gone in 60 Seconds.

Nuvel. The British Heart Foundation bestemte seg for å hyre inn Jones for å gjøre en film for å lære opp folk i HLR – hjerte-lunge-redning. At Jones’ blotte tilstedeværelse og humoren i filmen i seg selv er en reklame for å interessere seg for dette, er selvsagt også en ønsket effekt.

Dans vekk bakteriene

En annen av mine favoritter bruker ikke humor som virkemiddel, men er så vakker å se på at det er en fryd. Dette er en fransk film, laget for å minne helsepersonell om det aller mest grunnleggende, nemlig hygiene. Alt helsepersonell VET at dette er viktig og hvordan de renser og vasker hender. Men så er det akkurat det med å huske det, hver gang…

I denne filmen brukes dans som virkemiddel. Helt alternativt, og kanskje derfor også med en større effekt enn andre typer film ville hatt. Etter den første gang jeg så den fikk i hvert fall jeg om bilder fra filmen i hodet hver gang jeg skulle vaske hendene.

Hvem er vi?

Til slutt et norsk eksempel: Nøtteknekkeren, Akers prisbelønte reklamefilm fra 2005. Kanskje vel så viktig som effekten mot omverdenen, er den interne effekten av en slik film, jfr. f.eks. Peter Senges teori om mentale modeller og delte visjoner som fundamentet for lærende organisasjoner. Hvor mye annen kommunikasjon ville ikke vært nødvendig for å gi den samme effekten på identitetsbygging i organisasjonen som denne ene filmen?

Jeg får fortsatt frysninger på ryggen av filmen. For en historiefortelling!

Overkill og muligheter

Jeg tenker at man alltid skal være varsom med å bruke kjente fjes og kraftige historier, hvis filmen ikke bare skal være en stemningsskaper, men også faktisk formidle en del informasjon. Den første filmen med Vinnie Jones kunne lett ha bikket over kanten, men jeg synes den får godt fram både hvordan HLR gjøres og huskeregelen DIAL – PRESS – STAYIN’ ALIVE. Også den andre filmen, med dansen, synes jeg balanserer godt mellom det rent estetiske og tydelighet i informasjon.

I opplæring kan film/video brukes for mange formål:

  • Skape motivasjon i innledningen, gjerne gjennom å fortelle en historie som setter følelser i sving og engasjerer
  • Demonstrere prosedyrer og prosesser
  • Vise eller illustrere den virkeligheten som er temaet

Film kan også rett og slett være et grep for å avlaste ordene, enten de muntlige fra foreleser eller de skriftlige i et e-læringskurs. ”Show, don’t tell” er et godt prinsipp.

Noen som har flere gode eksempler?

4 KOMMENTARER

  1. Atle Røijen

    Da iler jeg til med et utdrag fra et intervju jeg skrev for en del år siden. Intervjuet var Med Ingrid Ese videoproduser på Senter for Livslang Læring ved Høgskolen i Lillehammer. Hun snakker om hvordan de tok i bruk ulike sjangre bevisst i et kurs om pengespillavhengighet:

    Video i fleng
    Ingrid Ese har vært regissør og produsent for de mer enn 90 videoene som er en svært viktig del av studieopplegget. Ese har lang erfaring med å produsere video til ulike undervisningsformål. Hun forteller at man vanligvis pleier å lage en lang introduksjonsvideo til et slikt studium, en video som gjerne spilles av på den første samlingen, og som sjelden blir brukt etterpå. Her har man valgt en helt annen løsning:

    -Her er videoene den røde tråden som skal være med å ”trekke” studentene videre. Variasjon er et stikkord, og vi har laget videoer i mange ulike sjangre. Videoene er korte og noen litt lengre. Film må regisseres, det må bygges opp en fortelling og man må tenke sjanger.

    – Hvilke sjangre har dere benyttet?
    -Her er det dokumentar, reportasje, intervjuer med fagpersoner, ”offer” og pårørende, såpe (!)… Spilleavhengighet handler om følelser, ikke minst hos de pårørende. Disse følelsene må illustreres, det må fortelles historier som setter ord på hva spilleavhengighet er, og hva den kan føre til. Det må skapes gjennkjenning og nærhet til problematikken. En av hensikten med videoene er å åpne opp for refleksjon.

    -Du nevner såpe…!?
    -Ja, noen av studiemodulene åpnes med en episode av såpeserien som skal beskrive hvordan det er å være spilleavhengig, og hvordan det går ut over famile og venner. Hensikten er å trekke studentene videre, skape motivasjon for å fortsette studiene. Såpa er fiksjon, men er bygd på faktiske hendelser, og vi har hatt fagfolk med på å utvikle manuset. Et annet grep er at Hallgeir Brumoen som er fagansvarlig ønsker velkommen til hver modul. Det er en 3 – 5 minutter lang video som forteller hva som er hensikten med modulen og hva den inneholder.

    • ytrevenstre

      Takk for kommentar, Atle! Jeg tenker – etter å la lest intervjuet med Ingrid – at dette handler om å være veldig bevisst om når du bruker film og hvordan. Brukt riktig kan nemlig film være en skikkelig «power strike» i opplæring. Og det fine er at det slettest ikke trenger å koste mye penger. De fleste organisasjoner har habile amatørfilmere blant sine ansatte, og redigering har etterhvert blitt både billig og enkelt å gjøre. Hvis ideen er god og «passe bra» gjennomført rent teknisk, holder det for pedagogisk bruk i de fleste tilfeller.

  2. Stein Tore Sønsteli

    Hei Øystein, og takk for en interessant blogg! Mange interessante tanker og stoff her.

    Etter å ha lest dette innlegget kom jeg på en konferansesession jeg nylig så et opptak av. Dette er fra DevLearn12 der grunnleggeren av Stormwind, et Amerikansk eLærings-selskap, snakker om hvordan de nå ser muligheten for å trekke inn Hollywood-elementer i eLæringsproduksjoner. Dette er en ganske så typisk «Amerikansk» speaker på godt og vondt, men jeg synes han har noen poenger som er viktige i storskala-eLæringsproduksjoner, uavhengig av Hollywood eller ikke, samt et interessant perspektiv på viktigheten av kvalitet. Foredraget er en time langt, men kan være verdt å se.

    Applying the magic of Hollywood to eLearning:
    http://www.elearningguild.com/conference-archive/index.cfm?id=4075

    Det er mulig man må registrere seg i The eLearning Guild for å se det. Det er uansett ingen bakdel, og det er gratis for «basic level».

    Stein Tore

    • ytrevenstre

      Hei, Stein Tore

      Takk for tipset. Jeg skal se på foredraget. I alminnelighet er eLearning Guild et bra sted for nyttig fagstoff, så jeg backer opp din anbefaling her.

      Poenget til Tom Graunke er viktig og jeg tror vi kan si det slik at det handler om at vi ikke tar på alvor at et e-læringskurs må trigge følelser for å sette i gang læringsprosesser i brukeren. Der kommer Hollywood inn, som klarer å få oss til å le, gråte, bli sinna etc for selv de mest trivielle temaer. Men – og det er et stort men her: Med engang du som e-læringsdeigner begynner å leke deg med det visuelt storslagne eller kjøre masse «emotions triggers», risikerer du å bikke over fokus for brukeren i kurset: effektene i seg selv blir det egentlige læringsmålet og ikke budskapene de skulle formidle.

      Hva tenker du?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.