Organisk læring

Tradisjonelle klasseromskurs og e-læringsprogram har sine klare svakheter. Det har forskningen fortalt oss. Kan et alternativ være å lage ikke-lineær opplæring med vide fullmakter, hvor hver deltaker finner sin vei gjennom stoffet?

Vi kjenner utfordringene med kursets stramme rammer:

  • Det er svært vanskelig å treffe med mål som matcher alles læringsbehov
  • Det er svært vanskelig å treffe med et innhold som balanserer mot alles forkunnskaper
  • Det er omtrent umulig å treffe med et opplegg som møter alle læringsstiler og preferanser

Organisk læring møter et stykke på vei disse utfordringene – og skaper noen nye. Men la meg trekke opp et bakteppe før vi ser konkret på hva organisk læring er.

Et bakteppe: læring gjennom sprettballprinsippet

Hvordan går jeg selv fram når jeg skal dekke det jeg erkjenner som et læringsbehov hos meg selv? Jeg må innrømme at det bare er unntaksvis jeg leter etter kurs eller seminar som kan tette hullet. I stedet har jeg en ”hit eit steg og dit eit steg”-tilnærming (for de som er gamle nok til å huske barne-TV med Ingebrigt Davik), f.eks. slik:

  • Først gjør jeg antagelig et  ganske vidt søk på Google: Er det noen som har skrevet noe interessant om akkurat dette? En god artikkel, ikke så lang, er en bra introduksjon.
  • Så sjekker jeg gjerne en av gruppene jeg er med i på LinkedIn. Noen som har skrevet – eller enda bedre: diskutert – noe fornuftig der.
  • Jeg har også en del blogger og andre nettverk jeg følger sånn dann og vann. Der finner jeg også ofte noe.
  • Etter hvert har jeg dessuten begynt å venne meg til å søke etter videoforelesninger på TED, Academic Earth og YouTube.
  • Er jeg riktig heldig finner jeg en podcast et sted på min nettvandring. Lydforelesning er bra, det hører jeg på i bilen.
  • Og finner jeg ikke noe som helst på noen av disse forsøkene, leter jeg til jeg finner noen som jeg tror kan noe om dette. Så mailer jeg eller ringer jeg. De aller fleste er smigret over å bli spurt og glad for å kunne svare eller henvise meg videre til andre kilder.

Et annet tema, en annen anledning, og framgangsmåten kan være en helt annen. Poenget mitt er uansett at jeg selv er aktiv i letingen etter kunnskapsbærende informasjon: jeg leser, jeg ser, jeg lytter, jeg reflekterer, og basert på det jeg forstår – eller nettopp ikke forstår – leter jeg videre.

Slik tror jeg veldig mange går fram når vi selv må ta ansvaret for egen læring. Det er ikke den lineære, ferdig bearbeidede veien som er mest naturlig for oss. Hodet er litt som en sprettball, langt på vei styrt av assosiasjoner og innfall. Jeg tenker at slik burde mer av den opplæringen vi møter i arbeidslivet være lagt opp også.

En enkel modell for organisk læring

Organisk læring har en inngang, en utgang – og noe i midten… La oss begynne med endene:

INNGANG: Organisk læring er langt fra noen anarkistisk samling av løsrevne enkeltelementer. Det må være definert avgrensende mål og det skal være en viss plan bak utvalget av ressurser. Inngangen skal derfor være en kartlegging av deltakeren, både hvilke læringsbehov vedkommende har og hvilke preferanser vedkommende har ut fra læringsstil og interesser. Basert på en slik kartlegging får man en første anbefaling av ressurser. Dette er med på å avgrense stofftilfanget og gjør oppstarten enklere. Siden kan man så gå inn i alt det andre materialet som ligger der, hvis man vil.

UTGANG: Det bør – for å legge et nødvendig press på deltakerne – være en tydelig definert utgang i form av f.eks. en test, en eksamen, en samtale med nærmeste leder, at du skal skrive et refleksjonsnotat og levere, og så videre, gjerne innen en fastsatt dato også.

Det i MIDTEN kan egentlig være hva som helst av digitale ressurser og for så vidt også analoge, såfremt de er enkelt tilgjengelige for deltakerne. Poenget er at stofftilfanget skal være rikt nok til at alle, uansett læringsbehov og preferanser, finner tilstrekkelig – og helst litt mer – stoff.

Ressursene kan være både spesiallagde, dvs. eksklusivt for dette formålet, og åpne. Det finnes etter hvert et enormt tilfang av gode, gratis læremidler og læringsressurser på nettet. I mange tilfeller gjør vi en helt unødvendig og kostbar repetisjon av ting vi med litt kreativitet kunne fått rett i fanget (se f.eks. prof. Baraniuks foredrag om ”open-source learning” på TED, for ideer til hva man kan gjøre).

Siden ressursene ikke er ordnet i et lineært mønster eller hierarki, kan basen enkelt oppdateres og vokse videre, i prinsippet i det uendelige.

Til alle ressursene bør det være noen pekere videre, som f.eks. sier: ”Hvis du synes denne filmen var interessant, kan du fordype deg i stoffet ved å lese denne … artikkelen”. Det kan også ligge oppgaver innebygd i ressursene, f.eks. en vennlig oppfordring om å bidra på en wiki laget spesielt for formålet eller delta i et diskusjonsforum.

Når ressursene slik linkes til hverandre får vi etter hvert et stort nettverk av avgrensede, relevante og kvalitetssikrede ressurser for læring innenfor et bestemt tema. Å bevege oss, lete, på kryss og tvers i et slikt nettverk, er slik jeg tror de fleste av oss egentlig liker å lære, hvis vi ble gitt mulighetene.

Noen innsigelser

Organisk læring er mitt begrep på noe som ennå er i tenkeboksen. Jeg har sett ”organic learning” brukt om litt forskjellig (også læring om økologisk mat og livsstil), men det er ikke noe reservert begrep – ennå.

Men er ikke organisk læring egentlig noe av det samme som 4-dørsmetodikken? Både ja og nei. Jeg er selv svært begeistret for 4D-metodikken (se egen artikkel om denne) og begge bygger på den samme premissen, nemlig at folks behov og preferanser er så forskjellige at vi ikke bør ”stenge dem inne” i tette, lineære læringsforløp. Men 4D har ikke den tydelig definerte inngangen som min modell har og dessuten en mye strammere utgang (stort sett i form av en multiple choice-test). Dessuten har organisk læring en mye løsere og stadig voksende samling av ressurser, som også har linker seg i mellom. Det er ikke slik som i 4D, hvor alt er gruppert i fire hovedområder.

Det er selvsagt mange utfordringer med en slik tilnærming til læring. Det krever disiplinerte deltakere som i stor grad kan være sin egen motivator gjennom en læringsprosess som strekker seg ut i tid. Det er fort gjort å glemme – eller gjemme vekk – de små læringsøktene man skulle hatt i en travel arbeidshverdag. Jeg tenker at disse utfordringene delvis kan møtes ved å ha en slags varslingstjeneste som både sier noe om hvor mange dager du har igjen før tiden er ute og tipser deg om spennende ting å lese/se/høre. Men vi skal likevel ikke underslå at organisk læring nok ikke er noe som passer for alle folk og temaer.

Et tilbud

Jeg er interessert i å gjøre et begrenset eksperiment med organisk læring. Noen andre som kan tenke seg å være med på dette eller som har et tema og en målgruppe å stille til disposisjon?

2 KOMMENTARER

  1. Atle Røijen

    Jeg synes at din artikkel om organisk læring er interessant. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om egen tilnærming til læring og i det lineære forløpet som en tvangstrøye.

    Modellen for organisk læring kan nok fungere veldig bra for motiverte studenter slik du sier – hvor det å lære dekker et behov og vi i tillegg er nysgjerrige på å lære mer. I en organisasjonssammenheng handler det jo ofte om at man er pålagt et kurs og ønsker å ta den korteste veien til målet – dessverre. Da blir man veldig selektiv på hva man bruker tid på og preferer bare det matnyttige. Man «skjeler» også til eksamen. Kanskje man derfor må legge inn en mer styrt løype i tillegg til den frie?

    Jeg var med på et forsøk i den retningen en gang på Høgskolen i Hedmark avd. Rena. Vi lagde et kurs i prosjektstyring der den ene løypa var knytta opp mot læreboka og fulgte et ordinært løp med oppgaver, mens i den frie løypa skulle studentene gå ut og «prøve» prosjektstyrings-teorien mot «virkeligheten». Studentene valgte Norsk Tipping, og skrev en rapport om hvordan den organisasjonen drev med prosjektstyring. Det var veldig interessant lesing og jeg tror at studentene lærte mye. Studentene skulle så ha en eksamen, og vi la opp til en fri og en tvungen løype der også. Det interessante var da at ingen av studentene valgte den frie løypa… De «safa». De som hadde tatt den frie løypa underveis hadde kanskje også funnet ut at den var mer arbeidsom…!?

    En utvidelse av den organiske læringen kunne kanskje være et læringsfellesskap Dvs. at det å lære ikke bare blir en individuell affære men at man jobber i en liten gruppe og deler «kunnskap» (hvis nå kunnskap kan deles)?

    • ytrevenstre

      Takk for veldig interessant kommentar, Atle. Ja, det er som du sier en forusetning her knyttet til motivasjon og arbeidsdisiplin hos deltakerne. Det er en begrensning ved «organisk læring». Det er nok også slik at denne modellen passer bedre for noen fag/temaer enn andre, f.eks. passer den nok bedre for mer teoretiske og konseptuelle temaer enn de som handler om mer praktiske/ferdighetsrettede temaer.

      Morsom historie fra Høgskolen i Hedmark. Så kan vi leke videre med tanken på hva som ville skjedd hvis dette ikke bare var ett eksperiment/en engangsforeteelse, men en form de møtte i flere fag og prosjektarbeider. Ville flere studenter etterhvert ha valgt de frie løypene, også til eksamen? Jeg vil gjerne tro det…

      Ja, et læringsfellesskap bygget opp rundt den organiske læringen er nok viktig. Og der er vi igjen over på dialogens betydning for kunnskapskonstruksjon og refleksjon. Et fellesskap som også er bygget rundt felles oppgave- eller problemløsning vil dessuten kunne gi styrke til motivasjonen og arbeidsdisiplinen hos deltakerne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.