Jeg er vilt begeistret for denne metodikken og skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker den. Metodikken åpner nemlig for mange ulike tilnærminger til læring, en fleksibilitet som tradisjonell e-læring ikke har. Men den krever disiplinerte brukere.

4-dørsmetodikken (4DM) er utviklet over de siste årene av indisk-amerikanske psykologiprofessoren Dr. Sivasailam ”Thiagi” Thiagarajan. Målsettingen bak hans arbeid har vært to-delt: Utvikle en metodikk som a) gjør at man relativt raskt og rimelig kan produsere e-læringskurs over en mal, b) samtidig som den gir stor fleksibilitet for ulike tilnærminger til læring.

Denne malen inneholder fire faste hovedkomponenter, som til sammen dekker de læringsaktivitetene som er nødvendig for god, effektiv læring.

Ulike brukere, ulike tilnærminger

Brukeren velger selv vei gjennom ”rommene”/seksjonene med hovedkomponentene. Hvis noen vil gå rett til Testsenteret og hoppe over alt det andre, er det helt greit. Noen vil sikkert gå rett til Kafeen for å se om det er noen ålreite folk å snakke med før de går videre. Andre igjen vil synes at de ikke kan gå inn i diskusjoner med andre før de har lest seg opp i Biblioteket. Selv ville jeg nok – siden jeg har en utpreget taktil læringsstil – gått til Lekeplassen først, brukt mest tid der, og så gått til Kafeen før jeg hadde tatt en sveip innom Biblioteket for å se om det var noe spennende der.

Mennesker har ulike læringsstiler, og hvis vi får mulighetene og friheten vil vi derfor tilnærme oss læring på forskjellige måter. Tradisjonell e-læring gir ikke denne muligheten, fordi den som hovedregel er lineær og skal trekke alle gjennom det samme opplegget uansett. 4DM, derimot, inviterer til en mer organisk tilnærming, som likner den vi selv ofte bruker om vi skal lære oss noe nytt på egenhånd.

4DM kan for øvrig godt settes opp i en kombinert modell med klasseromskurs, hvor f.eks. ”Bibliotek”-delen er undervisning der. Og kafeen trenger ikke være online, men kan være et konkret, fysisk sted hvor man møtes til fagdiskusjon på avtalte tidspunkter. Jeg ser også for meg at kursopplegg med en type stasjonstrening i et kurslokale, hvor brukerne går i fritt valgt rekkefølge mellom ulike stasjoner.

En metodikk som krever disiplin

4DM betyr at det ikke er noen definert begynnelse og heller ikke noen rød tråd gjennom stoffet (gjør dette, så leser du dette, og så videre). Det eneste faste holdepunktet, er den avsluttende testen; døra ut fra kurset. Dette forutsette brukere som er disiplinerte og i stand til å strukturere egne studieaktiviteter – eller som instrueres grundig i hvordan de skal jobbe med et kurs bygd over denne malen. Her er det en betydelig utfordring.

En annen utfordring som meldes fra de som har prøvd å lage kurs med metodikken, er å få brukerne til også å delta i de sosiale læringsaktivitetene, i kafeen. For mange blir det i stedet ”shooting in & out”. Dette tror jeg imidlertid vil endre seg etter hvert som vi venner oss til å bruke de sosiale mediene også i faglige og profesjonelle sammenhenger.

Hvem bruker 4DM?

Metodikken har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Flere produksjonsmiljøer og bedrifter bruker denne, særlig i USA. I Norge er det, så vidt vites, bare Det Norske Veritas som har tatt 4DM i bruk i noen større skala. Der har man produsert en håndfull kurs som alle er bygget over malen, og med samme brukergrensesnitt. Her er et bilde fra det som møter Veritas-ansatte når de går inn i et av deres kurs bygd på 4DM:

For mer informasjon, se Thiagis egen nettside, eller en bra rapport som Sun Microsystems har laget om hvordan de bruker 4DM.