Teknikker for ”interaktiv undervisning”

Interaktiv betyr å handle i samspill med noe eller noen. I interaktiv undervisning skjer ikke samspillet først og fremst mellom lærer og deltaker, men deltakerne imellom. Slikt blir det krevende, men engasjerende og moro læring av.

Psykologen Dr. Sivasailam ”Thiagi” Thiagarajan er ikke opphavet til uttrykket ”interaktiv undervisning”, men han har gjort en meget spennende konkretisering og levendegjøring av hva det innebærer, gjennom både sine kurs (som jeg var så heldig å få delta på i Oslo sist vår) og i bøker. Hvis temaet interesserer deg, bør du absolutt skaffe deg en av hans bøker om dette. Det enkleste er å kjøpe direkte i butikken på hans nettside.

Thiagi er for øvrig opphavsmann til den såkalte 4-dørsmetodikken for design av e-læringskurs, som jeg har skrevet om i en tidligere artikkel.

thiagi

If you want people to learn, make them talk

Grunntesen til Thiagi, er at absolutt alt du skal undervise i, kan læres – og læres best – gjennom aktiviteter, enten det er leker/spill eller ulike typer dialoger, en-til-en eller i grupper. Og han har flere hardtslående formuleringer rundt dette, som den lille overskriften noen linjer opp, eller denne:

The more you try to teach people, the less they learn

Men bak slike fyndord, er det en interessant tenking om overføring av mye av ansvaret for læringen fra lærer/instruktør og til deltaker. Læreren blir imidlertid ikke borte, men rollen forandres, til en som tilrettelegger, lager overganger, trekker sammen og skaper rommene for den nødvendige refleksjonen som alltid må komme etter aktiviteter.

Man kan selvsagt si at dette er hva (gode) lærere alltid har gjort. Men for alle som ikke er født med et pedagogisk naturtalent, er det mye hjelp å få i Thiagis trinn-for-trinn beskrivelser og klargjøring av når du kan bruke hva.

Jeg har hans bok ”Interactive Techniques for Instructor-led Training”, som bare deles ut til kursdeltakere. Her er det bl.a. teknikker for:

  • Oppstart
  • Leksjon
  • Spill
  • ”Jolts” (to jolt betyr å dytte eller riste, og en jolt er i denne sammenheng teknikker som skal gi deltakerne tankevekkende opplevelser eller bringe dem ut av komfortsonen)
  • Debrief/oppsummering
  • Hvordan håndtere vanskelige deltakere
  • Avslutning

På hans nettside er det lagt ut en rekke eksempler på slike teknikker. Mange av disse trengs slettest ikke å begrenses til undervisning, men kan med suksess brukes også i workshops og ulike kreative prosesser.

Thiagis ”interactive techniques” må for øvrig sees som en grein på det store didaktiske treet ”accelerated learning” (se f.eks. her eller her (hvor det er en morsom introvideo til feltet)), som handler om mikroteknikker for organisering, gjennomføring og evaluering av undervisning, for å effektivisere læringen (lære på kortere tid, evt. lære mer på samme tid).

En smakebit fra hyllene

Da jeg selv var på kurs med Thiagi i Oslo i fjor, brukte vi denne teknikken for oppsummering og refleksjon:

  • Deltakerne fikk en papirlapp hver
  • Så skulle de skrive ned de tre – 3 – viktigste tingene de hadde lært på kurset
  • Etterpå reiste alle seg, og på tegn fra Thiagi skulle deltakerne danne vilkårlige par
  • Med den man dannet par med skulle man så – på ett minutt eller to – dele oppsummering/erfaringer
  • På signal fra Thiagi fant man en ny deltaker å gå i par med
  • Dette gjentok vi tre-fire ganger

Jeg har selv brukt denne teknikken på flere kurs etterpå, med stort hell. Deltakerne får stå opp og være i gang (hvilket i seg selv er bra på slutten av en lang kursdag), de får sette egne ord på hva de synes er viktig, og – ikke minst – de får mange tanker fra de øvrige deltakerne på kort tid. Et skikkelig Kinderegg, altså!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.