Vi vet at hvis du skal nå fram et budskap, er det bra å gjenta det flere ganger og helst på litt ulike måter. Da øker sjansen for at mottakeren ”internaliserer” budskapet og at det får effekt. Kanskje kan å tegne være en hjelper vi kan ta i bruk, også for voksne?

Utgangspunktet for mine tanker om dette, er et lite funn jeg gjorde da jeg tømte huset etter min mor i fjor. Hun hadde tatt vare på mye fra barndommen min, blant annet en del skrivebøker fra skolen. Her var det også en tegnebok fra kristendomsfaget i 1. klasse. Jeg begynte på skolen i 1972 og husker selvsagt lite fra den undervisningen vi hadde. Men det ser ut til at en viktig del av pedagogikken i dette faget handlet om å skrive ned viktige budskap, antagelig etter at frøken hadde lest fra Bibelen eller fortalt historier, og så illustrere budskapet med en tegning. Disse budskapene kunne være et av de ti budene, et kristent dogme, en moralsk leveregel eller noe annet av betydning.

Det er ikke godt å si hvordan denne tegningen illustrerer akkurat dette budskapet, men jeg vil tro at jeg lagde noe som for meg – der og da – ga liv og mening til teksten. Neste eksempel er tydeligere…

Verden er ikke så stor for en sjuåring og omfatter stort sett det han kan se rundt seg: fjell, trær, blomster, … Av en eller annen grunn har jeg ikke latt mennesker være omfattet av skaperverket.

Noen ganger viser nok valget av tegninger at andre ting enn det frøken ville innprente oss lå lenger fram i pannebrasken. Så da jeg skulle illustrere akkurat denne leveregelen, var det visst en åpen invitasjon til å tegne det jeg var mest av alt opptatt av, nemlig biler.

Hvorfor slutter vi å tegne?

Fortsatt er det å tegne viktig i småskolen, med samme tenking bak som i 1972, dog – håper jeg – uten moraliserende pekefingre. Så forsvinner tegningene gradvis ut av pedagogikken i skolen og tekstarbeidet blir etter hvert enerådende.

Jeg har aldri opplevd det som et savn ikke lenger å lage tegninger til det jeg skal lære. Men ubevisst har jeg innimellom fortsatt med det. Som deltaker på kurs og konferanser sitter jeg ofte og drodler med blyanten på et ark. Det går mye i geometriske figurer, men av og til også strukturer og enkle illustrasjoner som er knyttet til det jeg hører. Kun én gang har jeg opplevd å få en tegneoppgave av en instruktør. Det skjedde på kurset ”The Art & Craft of Designing & Facilitating Learning Spaces” hos danske Kaospilot. Mot slutten av den første dagen fikk alle deltakerne et A3-ark og fargestifter. Oppgaven var å lage en tegning eller figur som illustrerte hvordan hver av oss opplevde dynamikken i de gruppene vi var inndelt i: hvem var utenfor eller innenfor, hvem tok mye plass eller liten plass, og så videre. Det var en meget nyttig øvelse både for den enkelte og for gruppene, og satte oss i en annen modus på dag 2. Skulle vi kun brukt ord på dette, ville vi – som voksne blir flinke til etter hvert – for det første brukt mange ord og så ville vi ha pakket inn våre meninger, noen ganger slik at det til slutt helt ville ha skjult hva vi egentlig tenkte.

Jeg tror det skjer noe viktig når vi lager tegninger til budskap, meninger og følelser. Vi må inn til kjernen av ”det”; vi kan ikke ha med på den ene side og andre side og alle forbehold, men må lage et konsentrert uttrykk, ofte mer utilsiktet ærlig enn vi ellers ville ha framstilt det. Gjennom tegningen tar vi også et skritt bort fra en ren rasjonell forståelse og knytter budskap til følelser. Det forsterker læringen. Dessuten husker de fleste av oss bilder bedre enn ord, enten de er skrevet eller sagt. Tenk på alle foredragene du har hørt som har vært bare en flom av ord. Så har kanskje foredragsholderen hatt ett bilde på storskjermen som du har bitt deg fast i og som er nøkkelen både til å huske mer av hva som ble sagt og til å forstå det; internalisere det.

En ny giv for tegning?

Se for deg et lederutviklingsprogram hvor instruktøren stopper opp, ser på deltakerne og sier: ”Nå skal dere få ark og fargestifter. Så vil jeg at hver av dere skal lage en tegning som illustrerer hva det er å være en god leder.” Eller se for deg et seminar om bedriftens verdier hvor deltakerne blir bedt om å lage en tegning som viser en situasjon hvor en av verdiene blir utfordret. Jeg tror mange ville opplevd det som ”kleint” å få slike oppgaver på kurs og seminarer. Men gjort på riktig måte og med en plausibel forklaring til, kunne nok mange likevel blitt med på øvelsen og hatt glede og nytte av den.

Helt til slutt den tegningen jeg er mest fornøyd med når jeg blar gjennom tegneboka og som for øvrig også viser at det ikke var helt lett å stokke bokstavene riktig for en liten pjokk…