Smartere undervisning med ”flipped classroom”

”Flipped classroom” er langt fra noen ny idé og denne måten å organisere undervisning på har man drevet med veldig lenge uten en slik merkelapp. Men at noe plutselig blir en ”snakkis” gjør det jo ikke til noen dårligere idé…

Flipped classrom, eller ”omvendt undervisning”, som noen har forsøkt å kalle det på norsk, har flere fedre og mødre (Wikipedia gir en bra oversikt over historikken). Det er også et ganske godt forskningsmessig belegg (se samme Wikipedia-artikkel) for at metoden gir gode resultater, når den fungerer bra. Det er altså en del viktige premisser som må være på plass.

I korte trekk handler Flipped classroom om dette:

  • I et klasse-/kursrom vil det være deltakere med høyst ulike forutsetninger for å forstå det som det undervises i. De har også ulike læringsstiler og for mange er ikke det å være passiv mottaker av formidlet stoff en bra læringsform.
  • For 1) å treffe bedre den enkeltes forutsetninger og behov, og 2) aktivisere deltakerne til ”nærkamp” med stoffet, gjør man om klasse-/kursrommet til et aktivitetsrom.
  • Formidlingsdelen av undervisningen flyttes til nettet og skal gjennomgås som (primært) individuell forberedelse til økten i klasse-/kursrommet. Denne formidlingen kan skje på flere måter, men det som har vist seg å fungere ganske bra, er å løse dette gjennom korte videoer (3-5 min.), e-leksjoner, infographics, korte e-læringssekvenser med stor grad av interaktivitet og utforsking av bestemte nettsider.
  • Formidlingsdelen skal være rettet mot konkrete problemstillinger og spørsmål. Når deltakerne så kommer til klasse-/kursrommet, vil aktivitetene der først og fremst handle om ulike typer oppgave- og casearbeid, under veiledning fra læreren og med styrt refleksjon. Dette arbeidet kan skje individuelt eller i grupper.

Det handler altså kort og godt om å la deltakerne gjennomgå formidlingsdelen individuelt og med den tidsbruken som passer dem, og så bruke dyrebar tid med lærer i klasse-/kursrom til det vanskelige: spørsmålene, problemene, undringene, bygge koplinger til relaterte problemstillinger.

For videre innføring anbefaler jeg denne nettsiden med en bra infographic. Jeg anbefaler også denne YouTube-videon for en kjapp og god innføring i metoden:

For en case fra virkeligheten anbefaler jeg denne artikkelen om lærer Njål Foldnes på BI Stavanger som bruker metoden i sin undervisning. Han har også gjort en studie av effekten ved å kjøre en tradisjonell forelesningsform på en testgruppe. Det ga svært positive resultater.

Den store utfordringen

Jeg har designet kombinerte læringsmodeller for arbeidslivet med Flipped classroom-metoden (før jeg ante at det var akkurat det jeg holdt på med). Det jeg erfarte var den største utfordringen – og her registrerer jeg at dette er en gjenganger hos veldig mange som har prøvd dette – er å få alle deltakerne til faktisk å gjøre den individuelle selvstudiedelen. Når man samles til verksted faller nemlig hele planen fort i fisk hvis noen av deltakerne ikke er forberedt. Og det skjer ofte. Mange eller de fleste steder er det ikke en kultur på arbeidsplassen for at man skal bruke tid på slike forberedelser. Og det er en holdning om at vi går på kurs og seminarer for å bli opplys – ”få påfyll” – uten at det skal kreves noe av oss.

Så hva kan vi gjøre for sikre at deltakerne faktisk gjør de de skal gjøre før de kommer til klasse-/kursrommet? Her er noen grep, men uten garanti for at de løser utfordringen fullstendig:

  • Vær omhyggelig med å fortelle – i vennlige ordelag – at hvis du ikke har forberedt deg, har du heller ingenting å gjøre på samlingen/undervisningen seinere. Forberedelsen er ikke en valgfri del.
  • Be deltakerne sende en e-post til lærer med beskjed når de har fullført forberedelsene. De kan også bes om å skrive kort om hva de synes er vanskeligst i stoffet og hvilke oppgaver de kan tenke seg å jobbe med videre.
  • Be deltakerne svare på en liten quiz, spørreundersøkelse etc når de har fullført forberedelsene.

Hva er en ”e-leksjon”?

Jeg brukte dette begrepet tidligere i artikkelen. La meg bare til slutt si litt om hva dette er. En e-leksjon er en (kort) forelesning med stemme, understøttet av grafikk, bilder, tekst og animasjoner. Det hele pakkes som en video og kan lages enkelt og for en relativt rimelig penge. Jeg har stor sans for e-leksjoner og mener at de kan brukes i mange ulike sammenhenger.

Her er et eksempel på en slik e-leksjon, om DNA-testing, fra NDLA – Nasjonal Digital Læringsarena.

e-leksjon

2 KOMMENTARER

  1. Eirik Jacobsen

    Vi prøver ut flipped classroom i NRKs opplæring. Konkret gjelder det videregående opplæring i nytt videoredigeringsverktøy. Vårt opplegg ligger tett opp til modellen du beskriver. Imidlertid opplever vi ikke kravet om forhåndsstudier som avgjørende for metoden.
    Tvert om legger vi opp til at lærestoffet i form av videoer kan studeres på forhånd eller under kurset. Eller for den saks skyld uavhengig av kursdeltagelse.
    Graden av forberedelse har kanskje betydning for utbyttet, men tilbakemeldingene fra deltagerne tyder egentlig ikke på det. Mye fornøyde folk som lærer av å arbeide med konkrete utfordringer, men også av veileder og andre deltagere. Møtet med denne typen selvlæring framholdes også som viktig.

    • ytrevenstre

      Spennende! Men slik jeg forstår det har dere ikke bygd inn en progresjon mellom videoene (som kan sees på forhånd) og kurset. Da blir videoene mer et tilleggsmateriale til kurset. Men det kunne også vært et opplegg som gjorde at det ble vanskelig å føkge kurset hvis man ikke hadde sett videoene på forhånd. Jeg har vært med på noen slike opplegg og da blir det et «breaking point» å sikre at deltakerne faktisk har gjort de de skal før de kommer på kurs.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.