Et bilde som forklarer «det hele»

Noen ganger kan ett enkelt bilde bidra til å kaste et forståelsens lys over veldig kompliserte ting. ”The Island of Research” har antagelig bidratt til at tusenvis av studenter har sett på forskningsprosess og –metode med fornyet interesse.

IslandOfResearch

Første gang jeg så bildet var for drøyt tjuefem år siden, i en bok om samfunnsvitenskapelig metode. Metodekurset var definitivt noe av det kjedeligste jeg opplevde som student og jeg strevde fælt med å se noe som helst virkelighetsnært i det tunge, teoretiske stoffet. Men en tegning i boka fanget min interesse og jeg bladde ofte dit når teksten på de andre sidene bare ble bokstaver som fløt forbi.

”The Island of Research” er en smått morsom framstilling av en forskningsprosess, lagt opp som en vandring rundt ei øy. Fra starten i den optimistiske ”City of Hope” går ruten gjennom en serie med små, store og av og til skjebnesvangre utfordringer. Her er bl.a. Frustrasjonens fjelltopper, Kjedsomhetens åsrygg, Desperasjonens dal, Dataanalyse-jungelen og Hvor-er-jeg-tåken.

Det vil være en skammelig overdrivelse å påstå at tegningen løftet min entusiasme for metodefaget til store høyder, men den hjalp meg i hvert fall på sporet av … noe. Forklaringen tror jeg er ganske enkel: Tegningen gir en seriøs og samlet framstilling ”i et nøtteskall” av en kompleks prosess; den er bokstavelig talt et kart å navigere etter. Den forteller en historie, eller rettere sagt flere små historier. Den visualiserer og humoriserer. Og den bringer det meget viktige elementet følelser inn i stoffet. Hvem kan ikke meget vel forstå at når du endelig kommer ut av Dataanalyse-jungelen bare for å oppdage at du trenger enda mere data, ja så går den lange strafferunden selvsagt over Kjedsomhetens åsrygg?

Tegningen ble første gang publisert i tidsskriftet American Scientist i 1966. Mannen bak ideen var Dr. Ernest Harburg ved University of Michigan. Harburg skal ha uttalt at ”there are fifteen years of scar tissue and laughter behind this illustration”.

Jeg tror bestemt at vi i mange sammenhenger kan gi verdifull hjelp til mennesker som skal lære om vi bruker tid på å lage bilder, tegninger og illustrasjoner som sammenfatter det komplekse i oversiktlige strukturer. De viktige detaljene blir så mye lettere å forstå da.

5 KOMMENTARER

  1. Atle Røijen

    Da jeg leste ditt innlegg kom jeg til å tenke på en foreleser på en konferanse om teknologi og læring i London (Learning technologies) tidligere i år. Foredragsholderen, professor Robert Winston, brukte bilder for å fortelle om at læring handler om å skape nye og forsterke forbindelser i hjernen. Han viste en video hvor han var utkledd som en fjellklatrer som skulle over et ljuv. Han kastet et tau over og heiste seg over, så kastet han et tau tilbake og et til… Så bygget han en taubru og la på plater slik at det skulle være enkelt å ta seg over. «Sorry for that» sa han på sin tørre Oxfordengelsk da en plate forsvant ned i ljuvet. Dette bildet kommer jeg til å huske og til å bruke til jeg dør… Så enkelt sagt om læring! Det viste meg samtidig hvor viktig det er å bruke bilder i læringsaktiviteter. Professoren brukte flere bilder (alt ble jo visualisert) og det er hans foredrag jeg husker best fra konferansen. Jeg har også knagger å henge informasjonen på. Samtidig innser jeg jo at han formidlet forholdsvis lite faktastoff – 4 – 5 informasjonsbiter. Det er snakk om kvalitet mer enn kvantitet og hånden på hjertet så er det jo veldig lite vi greier å formidle gjennom et (monologisk) foredrag. (Alle foredragene på konferansen ligger ute på konferansens nettsted: https://www.timetag.tv/learningtechnologieshttps://www.timetag.tv/learningtechnologies).

    • ytrevenstre

      Jeg har lest et sted, men kan dessverre ikke komme på hvor, at vi husker et fagstoff mange ganger bedre hvis vi har (relevante) visuelle «uttrykk» (fotografier, tegninger, modeller etc) som knagger å henge det på. Det samsvarer bra med mine personlige erfaringer. Det er en enkel 1+1 logikk her: Hvis du hører eller leser noe, og så får en visualisering av dette, forsterkes budskapet. Men jeg tror også at det er 1+1+noe mer. Det visuelle lever sitt eget liv, skaper assosiasjoner, drama, følelser. Vi er så opphengt i at folk skal ha fakta, «få påfyll». Drit i fakta, det viktige er hva folk faktisk tar inn over seg og bestemmer seg for å bruke videre!

      • Atle Røijen

        Ja, det du sier om at man husker mange ganger bedre hvis vi har visuelle «uttrykk» som knagger å henge det på» er jo på mange måter en pedagogisk barnelærdom. Ta i bruk flere sanser og lag bilder. Det er jo også det som ligger bak «storytelling». (I parentes vil jeg også si at det er bakgrunnen for bruk av powerpoint – noe som har degenerert til endeløse tekstfoiler som ofte ikke er egnet til å skape bilder). Se denne «scrible»-videoen om «storytelling»: https://youtu.be/-QZ79GZMZZ4. Scriblevideo er jo også et forsøk på å skape bilder som i noen tilfeller fungerer, mens det i andre tilfeller blir en strøm av tegninger som ikke skaper bilder i hodet…

  2. Tilbaketråkk: Bilder og hukommelse | @tles dokumenter

  3. Tilbaketråkk: Om å skape bilder | @tles Univers

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.