Mellanders læringskjede – både teori og verktøy

Hvis du først begynner å tro på at Mellanders læringskjede er riktig og viktig, vil det antagelig endre måten du jobber med pedagogisk utviklingsarbeid på.

La meg først introdusere svenske Klas Mellander. På 1980- og 90-tallet var han en internasjonal konsulentstjerne, involvert i forandringsprosesser i en rekke store, internasjonale bedrifter og organisasjoner. I hele hans virke var nysgjerrigheten på nye måter å lære på, sentralt. Og han bidro med flere gode pedagogiske verktøy. Blant annet lagde han de første dialogdukene, som selskapet Specifique senere har videreutviklet i spennende retninger.

I 1991 skrev han boken ”Länge leve lärandet” (Celemi, 1991), som er et, kort sagt, vidunderlig overflødighetshorn for alle som er opptatt av læring og som går rett inn til kjernen av det store spørsmålet: Hva skaper læring? Jeg har hatt mye glede og nytte av boken, men særlig et tema har vært spesielt viktig for meg.

Fem trinn fram til kompetanse

Mellanders postulat er at læring – slitesterk læring – er en kjede som består av fem trinn, her illustrert med et utsagn til hvert trinn fra meg:

Mellander sier at kunnskap oppstår i overgangen mellom trinn 3 og 4, når den lærende selv får være med på å trekke konklusjonene av den teorien og de eksemplene han/hun har blitt presentert for og jobbet med. Og videre at kompetanse – evnen til praktisk anvendelse av det du har lært – oppstår i overgangen mellom trinn 4 og 5, når den lærende ser hvordan det han/hun har lært kan anvendes i nye sammenhenger og relevante utfordringer de står overfor i sin (arbeids-)hverdag.

Tenk deg om: Hvor mange kurs – klasserom eller e-læring – har du vært med på som har strukket seg noe særlig utover trinn 2? Vi blir informert – ja, ofte får vi rene informasjonsbomber slengt i fanget på et kurs – men får ikke sjansen til å bearbeide informasjonen og forstå rekkevidden av den. Selv på det viktige førstetrinnet svikter det, selv om det er vitenskapelig dokumentert opp og ned i mente at den som ikke blir motivert for læring, lærer lite eller ingenting.

Hvordan jeg bruker Mellanders kjede

Å lese om denne læringskjeden innebar for meg en erkjennelse av at mange læringsopplegg jeg har vært med på å designe nok har hatt svake sjanser for å skape den intenderte læringseffekten hos deltakerne. Oppleggene har ikke balansert godt nok mellom lærerens behov for å gi informasjon (formidle) og den lærendes behov for å bearbeide informasjonen. Og de har ikke tatt inn over seg at læring er en prosess som ofte vil kreve flere virkemidler og strekke seg over lengre tid enn det som ligger innenfor rammen av f.eks. et enkelt klasseromskurs eller e-læringskurs.

Nå arbeider jeg ofte med Mellanders kjede som en skjematikk – eller en slags sjekkliste. Et kurs eller et annet større læringsopplegg skal designes slik at alle fem trinnene er adekvat dekket. Det kan kreve tiltak som vi vanligvis ikke tenker på i kursdesign, f.eks. interne ”reklamekampanjer”, hvordan avdelingsmøter kan brukes som læringsarena, oppgaver nærmeste leder skal ha, og så videre. Hensikten er å skape en læringsprosess.

Her er et eksempel fra et prosjekt jeg jobber med nå, hvor et nytt strategisk system skal implementeres i en global organisasjon. I modellen er faktisk avdelings- og teammøtene (av grunner jeg ikke skal gå i detalj på her) det viktigste enkeltstående elementet i læringsmodellen.

Det har en gang blitt sagt at ikke noe er så praktisk som en god teori. Jeg synes Mellanders læringskjede er et eksempel på dette.

4 KOMMENTARER

  1. Gerd Tove Myrbekk

    En bra modell som jeg har brukt flere ganger ved utvikling av læringsaktiviteter.
    Den er enkel å forstå og enkel å forklare for andre. Flott å få tips til hvordan du bruker den.

  2. Richard Lund

    Fin modell og bra å bli minnet på hva man egentlig holder på med iblandt når man lager/holder kurser – nettkurser

  3. Tilbaketråkk: Dialogens betydning for læring | YtreVenstre

  4. Tilbaketråkk: Teknikker for refleksjon | YtreVenstre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.