Utviklingsarbeidet steg for steg

Hvilke faser går vi igjennom og hvilke vurderinger gjør vi når vi skal utvikle kompetansetiltak for organisasjonen? En slik oversikt kan gjøres veldig detaljert, men noen elementer er også viktigere enn andre. Her presenterer jeg min metodikk.

Jeg har drevet med pedagogisk utviklingsarbeid i snart 20 år og har etter hvert vent meg til å jobbe med en viss systematikk. Selv om to prosjekter aldri er like, er formålet nesten alltid det samme: Lage et bra kompetansetiltak, som treffer målene, innenfor gitte budsjettrammer. Verre er det ikke… Men så vet vi jo også, at mye kan gå feil i prosessen for å forsøke å nå fram dit. Konkrete utviklingssystemer er ingen garanti mot å tråkke i salaten, verken når det gjelder det prosjektadministrative eller det pedagogiske resultatet, men jeg liker å tro at vi kan redusere sjansene for de store feilene om vi bruker en viss metodikk.

Mitt metodesystem er ikke unikt på noen annen måte enn at jeg har laget det selv. Dessuten er det først og fremst basert på praktisk erfaring; hva som virker og ikke virker. Jeg følger ikke selv slavisk mitt eget system, men de fleste trinn og avveielser er jeg likevel gjennom på en eller annen måte. Og hvis jeg jobber med folk som ikke selv har en klar oppfatning om hvordan utviklingsforløpet skal være, er jeg særlig nøye med å ta det tydelig steg for steg.

Forenkling av virkeligheten…

Jeg må skynde meg å minne om, før noen blir kåte alle pilene og boksene i flytdiagrammet, at et skjema er i ethvert henseende en mer eller mindre grov forenkling av virkeligheten. Så dette må brukes som en veiledning.

Vi hopper i det, her er det store bildet:

prosess

Vanskelig å se detaljene? Last ned bildet som fullskala PDF: utviklingskjeden

Jeg skal ikke gå i detalj her, men kun ta en kort beskrivelse av de viktigste elementene i modellen:

  • BESTILLING: En ”bestilling” kommer, enten ovenfra (ledelse) eller nedenfra (linjen, de ansatte selv): Vi har et kompetansebehov som må dekkes.  Hvem som er bestilleren/hvor behovet meldes fra, er ofte et viktig moment, bl.a. når det gjelder målgruppens motivasjon.
  • PROSJEKTANALYSE: Tidligere gjorde jeg ofte en full analyse basert på didaktisk relasjonsmodell. Det har jeg sluttet med. I stedet har jeg begrenset analysen til noen få momenter rundt mål, målgruppe og rammebetingelser. Se en tidligere artikkel på bloggen om dette.
  • VALG AV HOVEDGREP: Kompetansebehov kan løses på ulike måter og verktøykassen for den moderne læringsdesigneren er stor. Vi plukker imidlertid ikke i hylla basert på egne preferanser, men ut fra de føringene som prosjektanalysen gir. Jeg bruker nå en tenking om de fire konsepter som et slags kompass i denne fasen. Konseptene har jeg fra Clive Shepperd (referert i tidligere artikkel). Her er utgangspunktet at læring kan skje på fire arenaer i organisasjonen: Formell læring, Ikke-formell læring, Etterspørselsdrevet læring, Erfaringslæring. Innenfor hvert konsept er det en rekke muligheter. Her er en full oversikt over de mulighetene Shepperd lister: De_fire_konsepter
  • Noen løsninger vi velger vil kreve lite eller ikke noe utviklingsarbeid, andre vil kreve mye. For de sistnevnte går metodikken nå videre til DESIGN AV LÆRINGSMODELL. (Jeg skriver litt om hva dette innebærer i en tidligere artikkel.) Her kan man enten utvikle en modell helt selv eller støtte seg til, evt. modifisere, gode standardmodeller som f.eks. Kolbs erfaringslæringsmodell, 4-dørsmetodikken eller problembasert læring. Jeg avslutter arbeidet med læringsmodellen med å ”avsjekke” den i Mellanders læringskjede (se tidligere artikkel).
  • MIKRODESIGN: Så går vi løs på detaljene i den pedagogiske designen, som nærmere beskriver progresjonen gjennom kompetansetiltaket for brukerne, hvordan ulike metoder skal brukes, hvordan det skal jobbes med motivasjon, hvordan sikre at læring overføres til arbeid etterpå, og så videre. Dette er et stort lerret å bleke og jeg har mange ulike verktøy jeg kan bruke her.
  • Når mikrodesignen er ferdig, går vi over i det materielle utviklings- og produksjonsarbeidet, som har sin egen detaljflyt, særlig hvis vi skal lage noe såpass komplisert som e-læring og digitale læremidler.

Det som dere har sett her, er skjelettet til en metodikk. Jeg jobber for tiden med å sy sammen mange delelementer og detaljere metodikken på en del punkter. Og jeg kommer til å slippe en del smakebiter fra dette arbeidet etter hvert.

Hvilken bil vil du ha – Lada eller Mercedes?

Som jeg sa innledningsvis: Mye kan gå galt i et utviklingsprosjekt, også om man jobber etter et system. Min erfaring er at de to største risikosonene er disse:

FORVENTNINGER: Forventningene hos bestiller blir ikke riktig avstemt. Det handler i sin mest banale form om en bestiller som har laget seg et indre bilde av f.eks. et e-læringskurs som det vil koste 1 mill. å lage, men som ikke har mer enn 350.000 i budsjettet (bevares, 350.000 kan være et stort budsjett, men du får bare ikke tynt det ut til en million-produksjon!). Bruk tid på å skape et riktig bilde av hva ting koster og hva som er mulig. Det er så enkelt som å bli enige om at pengene rekker til en Volvo og at en Volvo er det som skal leveres.

KONKLUSJONEN FØR ANALYSEN: De som jobber med kompetanseutvikling i organisasjoner opplever ofte bestillinger hvor løsningen allerede er beskrevet, f.eks.: ”Vi skal ha et e-læringskurs, slik og slik…”. Jeg ser det som helt avgjørende viktig at man faktisk holder denne konklusjonen tilbake inntil analysen er gjennomført og man kikker ned i kompasset ut fra dette. Det kan være at andre løsninger er bedre fra et pedagogisk og/eller økonomisk perspektiv.

Hoppe? Hvor høyt?

En liten sluttkommentar til forrige punkt. Refererte Clive Shepperd skriver i sin bok ”The New Learning Architect”, at de som jobber med kompetanseutvikling i organisasjoner må være så profesjonelle at de kan imøtegå forsøk på trekke konklusjonene før analysen. Og han har et morsomt bilde på dette: Når bestilleren sier ”hopp!”, svarer den ikke-profesjonelle ”hvor høyt?”. Den profesjonelle derimot, vil si: ”La oss drøfte dette. Det kan være slik at den beste løsningen ikke er å hoppe, men …”. Jeg elsker denne metaforen!

jump

“Might as well jump. Go ahead, jump. Jump!” Med en syltynn begrunnelse avslutter vi med et bilde av David Lee Roth i 80-tallsbandet Van Halen under framføring av deres største hit, ”Jump”.

2 KOMMENTARER

  1. Tilbaketråkk: Fallgruber i e-læringsproduksjon | YtreVenstre

  2. Tilbaketråkk: Kombinerte læringsmodeller – hva og hvordan? | YtreVenstre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *